– Det er ingen drømmesituasjon å være i, konstaterer Lars Bjønnes (59).
OL-sølvvinneren i dobbeltsculler fra fra 1988 og 1992, samt verdensmesteren fra 1989 og 1994, er toppidrettsansvarlig i Norges roforbunds styre. Neste år venter OL-kvalifisering. Sportssjef Daniel Berge har presentert et forslag til hva han og landslagssjef Mark Emke mener dette og forberedelsene til Paris-lekene vil koste i 2023.
OL arrangeres 26.juli til 12. august 2024, Paralympics 28.august til 8. september om snaut to år.
– Vi har et ønsket aktivitetsnivå. For å oppnå det, mangler vi en million i forhold til sikre inntekter, bekrefter ro-president Thorvald Jakobsen.
På spørsmål om landslagsutøverne er klar over situasjonen, svarer han at underdekningen med hensyn til aktivitet er kommunisert i et informasjonsmøte med landslagssjefen i forrige uke.
Kostnadsbudsjettet for 2022 - et år med lav aktivitet - var 8,9 millioner under posten «toppidrett/prestasjon». Jakobsen sier at det for 2023 er cirka en million opp ut fra det som er ønsket. Han forteller at årets resultat - med et «nullbudsjett», ifølge Bjønnes - vil vise minus 200.000 kroner.
Sportssjef Berge sier at de «er forent» om at det - millionunderdekningen - er en realitet.
– For oss roere som er vant til å snu på krona, er det mye penger. Kostnadene øker. World Rowing (det internasjonale roforbundet) har opplyst at utgiftene til verdenscuparrangørene kan stige fire til syv prosent ut over det som allerede er oppgitt, sier Daniel Berge.
Han tilføyer at de har en plan A og en plan B, avhengig av respons på forbundets sponsorjakt og søknader om ekstra midler fra Olympiatoppen og Idrettsforbundet - som ifølge ropresident Thorvald Jakobsen eventuelt vil komme på nyåret.
Han sier at Olympiatoppen nå har tilført ekstra midler som «delvis» vil dekke en 10 dager lang samling i lavlandet i Italia i november. Spørsmålet om forbundet har råd til å bidra med sin del. Ropresidenten sier de fortsatt har en dialog om de kan få mer av Idrettsforbundets toppidrettsorgan.
Foran EM i München i august la gullgrossist Birgit Skarstein, OL-sølvvinner Kjetil Borch og en ro-tropp på 20 utøvere en høydetreningsleir - for første gang i Norge - til Juvass i Jotunheimen. Landslagssjef Emke hadde ikke penger til rådighet for å legge den utenlands, som har vært vanlig.
Klubbene nektet å punge ut «høyde-tillegg» på toppen av egenandelene - ifølge Lars Bjønnes 60.000 til 65.000 - de må betale for hver av sine landslagsutøvere.
Slunken forbundskasse medførte også Norges beste roere måtte bli hjemme da verdenscuppremien gikk av stabelen.
Sportssjef Daniel Berge sier at «mangler en million»-ønsket inneholder flere samlingsdøgn i utlandet med optimale forhold «når det er minusgrader på Årungen», landslagets faste treningsbase 30 kilometer sør for Oslo.
Roforbundet har to rene sponsoravtaler som årlig innbringer 800.000 kroner totalt. President Thorvald Jakobsen forteller at disse løper ut ved nyttår, men han antar at de er med videre og regner disse som sikre for 2023. I tillegg kommer tre utstyrsavtaler.
Lars Bjønnes sier de mangler en stor sponsor som kan legge mer penger på bordet.
– Vi må få inn mer midler for å sikre den kvaliteten som skal til for å lykkes i OL og Paralympics (2024), samtidig som vi skal sikre en ettervekst til OL og Paralympics i 2028 (Los Angeles) og 2032 (Brisbane), understreker Jakobsen.
I år har syv roere, på bakgrunn av tidligere resultater, mottatt Olympiatoppens stipender: To A-stipender (120.000) til Birgit Skarstein og Kjetil Borch, B-stipender (70.000) til Martin Helseth, Oscar Helvig, Erik Solbakken og Kristoffer Brun, U-stipend (60.000) til Lars Benske.
– Vi vil søke om så mange som mulig, svarer Daniel Berge på spørsmål om hvor mange som vil være kvalifisert for stipendtildeling «sommer 2023».