Hva gjør du når din største lidenskap rives fra deg i løpet av ett sekund? Når drømmen du har båret på siden barndommen, plutselig ligger der i tusen knas?
For Mats Hildisch var det aldri et alternativ å bli liggende nede da hans lovende ishockeykarriere fikk en brutal ende. Under en U21-kamp for moderklubben Frisk Asker satte han full fart mot mål. En motspiller forsøkte å ta fra ham pucken, men køllen havnet istedenfor under Hildischs skøyter.
Han falt i høy hastighet, og hodet traff målburet. På sykehuset ble det konstatert permanent ryggmargsskade. 18-åringen ble lam fra brystet og ned.
Men dette skal ikke være historien om hvordan alt gikk galt. Dette er fortellingen om hvordan Mats Hildisch tok hockeyen tilbake.
Fortsatt hockey – i ny rolle
Januarmørket har falt, men Varner Arena lyser som et fyrtårn i landskapet. Den splitter nye hallen til Frisk Asker befinner seg bare et lite slagskudd unna Askerhallen, der Hildisch ble skadet.
I kveld tusler over 2000 forventningsfulle mennesker inn dørene til det nye anlegget. Lysshowet danser over tribuner og isflate når spillerne entrer banen. Frisk får besøk av Vålerenga. En stor gjeng har tatt den korte turen fra Oslo for å heie på gjestene. Det er bra kok.
På pressetribunen sitter en som nok aller helst skulle vært nede på isen med rivaler og lagkamerater. Men slik gikk det altså ikke for Mats Hildisch, nå 20 år gammel.
Det har han akseptert. Det hjelper at hockeyen fortsatt er en stor del av livet hans.
Han ser ikke Frisk–VIF for moro skyld. På pulten foran seg har Hildisch datamaskinen sin. I fjor høst ble han ansatt i 50 prosent stilling som analyseansvarlig i Frisk.
Dermed er han fortsatt en del av garderoben.
– Jeg ble dritglad da jeg fikk det tilbudet. Det er gøy å jobbe med hockey og alle de tingene der, men det beste er garderobekulturen og vennskapene, sier Hildisch.
En mobilisering
Ishockey-Norge var rystet etter det som skjedde med ham i oktober 2020. Den da 18 år gamle backen var svært lovende, med både ungdomslandskamper for Norge og mange treningsøkter med Frisks A-lag i eliteserien.
Profiler og rivaliserende lag sendte støttemeldinger.
«Hockeyfamilien står sammen! Vi er alle på laget ditt i den viktigste kampen du nå står overfor, Mats!» skrev NHL-stjerne og tidligere Frisk-spiller Mats Zuccarello på Twitter.
Den nevnte hockeyfamilien responderte. Da familiehjemmet måtte bygges om for å tilpasses Hildischs nye behov, samlet miljøet inn nesten en halv million kroner. Lokale entreprenører fra Asker tok på seg deler av arbeidet gratis, har TV 2 skrevet tidligere.
Hildisch hadde en vanskelig omstillingsperiode foran seg. Denne inkluderte et halvår med rehabiliteringstrening ved Sunnaas sykehus.
I de tøffe stundene der hjalp det å ha noe å glede seg til. Han ble nemlig ansatt som ansvarlig for videoanalyse i Frisk.
– Var tanken på dette noe som motiverte deg da du var på Sunnaas?
– Ja, kanskje ikke akkurat den tanken i seg selv, men tanken om å ha noe å komme hjem til. Jeg gikk jo på skolen, og nå var det også jobbmuligheter å komme hjem til. Det ble en del av totalpakken som gjorde det trygt å komme hjem, forteller Hildisch.
Vidar Wold var i Askerhallen da det gikk galt. Han trente Hildisch i barndommen og er nå trener og sportssjef for Frisks A-lag.
– Det er ikke sånn at Mats fikk denne rollen av sympati fordi han ble utsatt for en ulykke. Han fikk den fordi han er faglig dyktig og har det vi så etter, sier Wold.
Frisk hadde nemlig sett etter en analysesjef i en lengre periode. Klubbsjefene visste at Hildisch hadde viktig kunnskap de kunne bruke.
Ser lidenskapen med nye øyne
Etter hver kamp ser Hildisch gjennom video før han og trenerne finner momenter de vil ta opp med spillerne før den neste. Han analyserer også neste motstander. Før kampstart sitter han i garderoben. Da kommer stadig gutta bort og vil se noe. Med to dataprogrammer er veien kort for å vise dem hva de behøver. Hildisch får også «bestillinger» fra trenerteamet.
– Det kan være ting man mener vi må forbedre. Hvis vi var dårlige i en spesifikk fase av spillet forrige kamp, finner jeg noen positive og noen negative klipp. Så forteller vi spillerne hva vi må fortsette med, og hva som er «fy-fy».
Wold er imponert over Hildischs utvikling i den nye rollen.
– Man må ikke bare ha hockeyhodet, men også kunne presentere. Hvordan skal man legge noe frem for en 35-åring når man er 20 selv? Han måtte vokse inn i oppgaven og finne sin kommunikasjonsform. På det området blir ingen utlært, men vi ser at det er noe han har tatt steg på.
Det er livlig i Varner Arena, men det er de tilreisende Vif-supporterne som synger. Darien Craighead, Sebastian Johansen og Tobias Lindström sørger for 3–0-ledelse til gjestene med litt under et kvarter igjen av siste periode.
Oppe på tribunen plukker Hildisch stadig ut klipp fra kampen. De sendes fortløpende ned til trenerteamet på benken. 20-åringen ser hockey på en ny måte nå. Han leter alltid etter detaljene.
Denne kvelden stemmer ikke detaljene for Frisk. En redusering fra Thomas Valkvæ Olsen gir laget håp, men det blir for lite for sent. Hildisch slår neven i bordet når Frisk får en tominutters utvisning på tampen og håpet svinner hen. Han var aldri en som klikket fullstendig da han selv spilte.
– Jeg er fortsatt ganske kald av meg, men jeg blir jo irritert, jeg også, sier han og smiler litt oppgitt når Frisks 1–3-tap bekreftes av sluttsignalet.
Mats Hildisch var en backspiller Frisk Asker hadde stor tro på.
Han nyter fortsatt god tillit i klubben.
Hildisch plukker ut videoklipp underveis i Frisks kamper.
Han er ikke lenger ishockeyspiller, men han er i høyeste grad fortsatt en del av miljøet.
– Det ligger i meg
Hildisch er et kjent ansikt utenfor hockeymiljøet også. I 2021 fortalte han sin historie for hele Norge i TV 2-programmet «Vårt lille land». Helt siden ulykken har han vært åpen om opp- og nedturer. Tanken bak det handler om mer enn at han er en åpen person.
– Jeg visste at det var mange som lurte på hvordan jeg hadde det. Så kan det kanskje være godt for noen personer i lignende situasjoner å se at det går fint. Verden gikk ikke under fordi jeg ble lam.
Han inntok en offensiv innstilling til sin nye tilværelse tidlig i rehabiliteringen. Livet måtte gå videre.
– Var det vanskelig å finne den kampviljen?
– Jeg tror den ligger litt i meg og i alle idrettsutøvere. En av de første tingene jeg sa til mamma, var «dette klarer vi». Det var først etter to måneder, men den var der hele tiden.
Da trillet tårene hos opphavet.
På arbeidsplassen ser Wold og Frisk-gjengen den samme holdningen. Smilet og kommentarene sitter løst. Samtidig er det nå også en fokusert kollega som er til stede.
– Gjennom karrieren og etter skaden har han vist at han er en som får til det han bestemmer seg for, sier Wold.