– Jeg skjønner at hun mente det bare godt, men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å si sånne ting til jenter og gutter i den alderen hvor du ikke helt har funnet deg selv, og er i risikofase med kropp og hvordan du skal bli oppfattet av andre. Du er veldig usikker på den tiden, sier Therese Johaug til VG.

Johaug, den gangen i sine sene tenår, og resten av juniorjentene var på samling i Oslo da de skulle lære mer om ernæring. 34-åringen innrømmer i sin nye bok at hun selv slet med vekt en periode.

Jorunn Sundgot-Borgen, professor på NIH (Norges idrettshøgskole) og ekspert på kosthold og spiseforstyrrelser, holdt foredraget for juniorløperne.

Ifølge Johaug ble de fortalt følgende under Sundgot-Borgens leksjon:

  • De skulle levere et skjema der de skulle beskrive nøyaktig hva de spiste gjennom en uke.

  • Så ble de oppfordret til å veie maten og fikk lære hva en brødskive veier.

«Jeg noterte et par dager før jeg bestemte meg for at det orket jeg ikke drive med», skriver Johaug.

PROFILERT EKSPERT: Jorunn Sundgot-Borgen, her under et foredrag tilbake i 2009 om temaet spiseforstyrrelser i idretten. Foto: Morten Holm / NTB

Johaug forteller at en av de andre jentene på laget tok oppgaven mer på alvor og leverte skjemaet. Langrennsstjernen mener kosthold er en viktig ting å belyse, men ble satt ut av tipsene.

– Det var litt sjokk fordi jeg kom fra matkulturen hjemme på Dalsbygda. Da du kom inn på juniorlaget var det mye nytt. Så var det slik at vi skulle lære oss å sette sammen en tallerken, sier Johaug.

Fra oppveksten i Dalsbygda var hun vant til ordentlig husmannskost, samt karameller og kaker hos besteforeldre.

– Måten du ordlegger deg på med kosthold og ernæring skal du være veldig forsiktig for personer i den alderen, sier Johaug i dag.

I boken – skrevet sammen med NRK-journalist Anders Skjerdingstad – forteller hun at en lagvenninne oppga at hun spiste en bolle med smør, brunost og syltetøy. Ifølge Johaug ga Sundgot-Borgen beskjed om at hun heller burde valgt brødskive med makrell i tomat og agurk.

«Det ble en kjempesnakkis på laget. Hvis noen tok syltetøy på osten etter den dagen, så fikk de høre det av de andre», skriver Johaug og slår fast følgende:

«Jeg tror denne velmente introduksjonen til et godt kosthold på flere måter virket mot hensikt. Å lære 17–18 år gamle ungdommer å veie maten kan for mange være med på å skape et unaturlig forhold til mat, særlig hvis det følges opp med en advarende pekefinger mot syltetøy på osten».

KOMMER MED BOK: Therese Johaug, her fra Gyldendals høstlansering tidligere i høst, der hennes egen biografi ble presentert. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole husker foredraget Johaug skriver om. Hun forteller at daværende juniorlandslagstrener Fredrik Aukland tok kontakt med henne som leder av ernæringsavdelingen på Olympiatoppen.

– Det var prøvesvar i den gruppen som indikerte at enkelte hadde behov for oppfølging. Jentene fikk et teoretisk foredrag om hva langrennsjenter trenger av energi og næring for tilstrekkelig helse og sportslig utvikling. I denne forbindelse ble det forklart at for å få et godt bilde på om de fikk i seg tilstrekkelig med mat kunne de skrive ned hva de spiste og så få oppfølging for å optimalisere matinntaket slik at det sto i forhold til det at de var i vekst og utvikling og trente mye.

– Å fortelle eller skrive ned hva man spiser sammen med påfølgende oppfølging er også et pedagogisk verktøy der det er i ferd med å utvikle seg ukultur, sier Sundgot-Borgen til VG.

Hun kjenner ikke igjen Johaugs historie med bollen og syltetøy slik den er fremstilt.

– Overfor unge utøvere i utvikling kan vi påpeke rekkefølgen: først brødskive, så bolle. Det er ikke snakk om å fjerne bollen, om de spiser begge deler, så er det flott, sier Sundgot-Borgen.

– Hva tenker du om at Johaug forteller disse historiene i boken?

– Det vi kommuniserer og gjør i forbindelse med forebygging er forsknings- og erfaringsbasert. Men forebyggende arbeid treffer ikke alle. Dette er hennes oppfatning av den situasjonen. Vi som holder på med problematikken bruker fremdeles kostregistreringer der det ansees som nødvendig som en del av oppfølgingen. Vi må ha et totalbilde for å hjelpe dem, sier Sundgot-Borgen.

– Det ble samtaleemne

Juniorlandslaget tilbake i 2006 besto av ytterligere fem utøvere, i tillegg til Johaug. Blant dem var Marthe Kristoffersen.

– Jeg husker det godt, svarer Kristoffersen da VG spør om hun kan bekrefte Johaugs historie.

SAMMEN PÅ LANDSLAGET: Marthe Kristoffersen (foran) og Therese Johaug like bak under en treningsøkt med landslaget i 2012. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Og jeg husker at det ble samtaleemne. Jeg tror, hvis jeg hadde vært en litt mer utsatt eller skjør person, så kunne jeg ha blitt vippet av pinnen. Det var jo ganske tydelig beskjed om at makrell i tomat måtte inn og man ikke skulle vurdere syltetøy på brødskiva. Vi fikk jo litt sjokk. For vi som var på laget tenkte jo litt motsatt, sier Kristoffersen.

Hun tror – i likhet med Johaug – at intensjonen var god. Men på spørsmål om hun er enig med Johaug at det kan ha virket mot sin hensikt, svarer Kristoffersen at hun ikke kan snakke for alle.

FORTSATT LITT AKTIV: Marthe Kristoffersen går NM-stafetten for Varden IL i Harstad i mars i år, men jobber i dag som trener for regionlaget Innlandet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mener apparatet sviktet enkelte utøvere

Johaug skriver også om et liv på landslaget der hun var en del av en usunn matkultur. Hun takker fagpersonell og treneren sin for at de hjalp og fulgte henne tett opp på ernæringsbiten.

«For meg gikk det bra, men dessverre gjør det ikke det for alle. Senere har jeg sett tilfeller både på landslaget og i andre miljøer der apparatet rundt enkelte utøvere etter mitt syn har svikta, i hvert fall har ikke alle fått like god oppfølging som jeg fikk», skriver Johaug i boken.

Sundgot-Borgen mener det er viktig at Johaug forteller at også hun slet med mat og vekt.

– Det er et ledd i åpenhetskulturen som man ønsker. Vi vet at langrenn er en av de idrettene det er høy risiko for at det blir klusset med mat for å prestere. Nå er hun en av flere som forteller, det tenker jeg er en bekreftelse på hvordan situasjonen der er, sier Sundgot-Borgen.