Fantomløpet i begynnelsen av august har ikke gått ham til hodet. Millionene strømmer inn, men Karsten Warholm fra Ulsteinvik har ikke tillatt seg selv å ta en eneste dag fri fra trening – som mange andre OL-utøvere gjør høsten etter sommerlekene.
Vi møtes på Sognsvann – han har trent på Olympiatoppen denne dagen, men ellers holder han til over tribunene i Vallhall, der Vålerenga trener og spiller fotball på vinteren.
– Når jeg går inn i Vallhall om morgenen, er det mørkt. Når jeg går ut syv-åtte timer senere, så er det også mørkt. Jeg tror de fleste hadde blitt deprimert av et sånt liv. Leif (Olav Alnes) pleier å sei at «det er psykiatri vi driver med, Karsten». Jo da, vi koser oss, men jeg tror ikke dette hadde vært for alle.
– Hvor lenge skal du holde på med dette?
– En hverdag uten Leif og de andre på treningen – det er så fjernt for meg. Jeg tror jeg har en liten frykt for det virkelige liv. Jeg lever i en beskyttet boble, men er også under et enormt press. Men jeg digger det.
– Uansett hva jeg driver med, så vil jeg gjøre det til en lidenskap. Så får vi se hva det blir. Nå er det dette som er lidenskapen. Men fra der jeg der jeg er nå, vil jeg aldri trives med å være listefyll.
Karsten Warholm begynner å filosofere. Om den ene runden på friidrettsbanen – 400 meter. Og de ti hekkene han skal passere på veien rundt.
– Det er jo litt spesielt å springe rundt og hoppe over ti hindringer. Spesielt nå i disse corona-tider. Det er hyggelig når folk sier at de blir inspirert av å se meg springe rundt, uten at de selv setter opp ti hinder og løper rundt.
Historisk Warholm kåret til årets mannlige friidrettsutøver i verden
Tokyo 3. august 2021: Karsten Warholm innfridde «folkekravet» om OL-gull. Men ikke bare det: Han løp på smått vanvittige 45,94. Bare en drøy måned tidligere hadde han senket en 29 år gammel verdensrekord på distansen med åtte hundredeler – til 46,70.
Det får oss til å tenke på Sergej Bubka, stavhopperen som alltid hevet verdensrekorden med én centimeter om gangen.
– He-he, ja, men det var stav! Det er ikke så lett på 400 meter hekk. 45,94 var en surrealistisk tid. Ingen av oss hadde sett det for oss.
– Og nå kommer du til å bli minnet om det hver gang du løper ...
– Det blir ikke lett å kopiere. Heldigvis er det min tid. Jeg skal ikke sammenlignes med en tid som en annen løper har prestert.
Som så mange andre idrettsfolk bruker han ordet «vi» når det naturlige hadde vært å si «jeg». «Vi» betyr han selv, trener Leif Olav Alnes og også jentene som trener sammen med ham – Amalie Iuel og Elisabeth Slettum.
– Du kunne jo slutte å løpe 400 meter hekk – og heller satse på en annen distanse?
– Ja, men det trigger veldig at 400 meter hekk nå er en av de hotteste øvelsene for både kvinner og menn. Tyngdepunktet mellom øvelsene endres stadig, men nå er det moro å være med på det som skjer her. Rai Benjamin løp jo også under den gamle verdensrekorden i Tokyo, og Alison dos Santos blir bare bedre og bedre.
– Etter så mange år med Leif Olav Alnes som trener – er han fortsatt mannen som kan ta deg videre?
Karsten Warholm skjuler godt at han er litt sjokkert over spørsmålet. Så sier han:
– Jeg tror at nye impulser ville ødelegge mer enn gagne oss. Vi har åpenbart funnet noe som funker, og vi stoler på det. Leif snakket her om dagen at det er veldig mange gode talenter og gode trenere, men det mellommenneskelige mellom dem skal også stemme. Det er gode talenter med gode trenere – og som fortsatt ikke får resultater.
Norsk gullfest i terrengløp-EM – Jakob Ingebrigtsen og Bjerkeli Grøvdal til topps
Han blir alvorlig i stemmen:
– Den kommunikasjonen og det vennskapet som vi har bygd opp, er minst like viktig som mitt talent og Leifs ekspertise. Nye impulser får vi fra folk som vi treffer på vår ferd. Som for eksempel da vi jobbet sammen med Mercedes’ Formel 1-team for å få fram karbonplata til løpeskoen. Det var en no-brainer å samarbeide med dem.
– Blir du 800-meterløper etter hvert?
– Det må i så fall bli når jeg sliter med å holde farta på 400 meter. Men jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak 45,94. Selv om jeg har mange kvaliteter på plass, vet jeg at det vil koste en ekstraordinær jobb å komme like langt på 800 meter.
– Hvem ville du ha stemt på i VGs 100-kåring?
– Jeg tenker at vi aktive bør slippe å svare på det. Men når lyset slukkes stemmer vel de fleste av oss på oss selv!