Tennisen slik vi kjenner den i dag hadde sin spede begynnelse på slutten av 1800-tallet i England, og ble kalt plentennis. Det er ikke vanskelig å gjette seg til at det ble spilt på gress.
Det var ikke før på 40-tallet at man også begynte å spille på hard court. Det er som navnet tilsier en hard bane, laget av stive materialer, med en overflate i akryl. I 1956 ble den første grusturneringen spilt i franske Cannes.
Det er disse tre underlagene som er de vanligste på ATP-touren, og Ruud sin soleklare favoritt er grusen. Lenge ble det spekulert i at han aldri ville kunne oppnå særlig resultater på gress og hard court.
Hvor ser du Casper Ruuds kamper? Wimbledon sendes på Max, Eurosport og Discovery+.
Selv om syv av Ruud sine åtte ATP-titler har kommet på grus, så fikk han motbevist at han utelukkende er en grusspesialist ved å vinne hard court-turneringen i San Diego i fjor. På gresset har det derimot gått langt tråere for nordmannen, som er rangert som nummer seks i verden.
– Han har mye mindre erfaring med å spille på gress, derfor er kampene han spiller på det underlaget utrolig viktige for utviklingen hans, sier far og trener, Christian Ruud til VG.
Denne sesongen har han bare spilt én kamp på gress. Det var i ATP 500-turneringen i Queens i midten av juni. Det var tydelig at han var ukomfortabel da han røk ut mot Ryan Peniston.
Et tap mot en spiller som er rangert som nummer 147 i verden hadde nok ikke skjedd på grusen. Så hva er det som skiller de ulike underlagene i så stor grad?
Grus: Grusbanene blir karakterisert som sakte og med høy sprett. Ballen skyter ikke like stor fart, og spillere som bruker mye toppspinn (overspinn på ballen, så ballen kan gå høyere over nettet, og droppe fort ned i banen) har en større fordel, siden man reduserer risikoen for å slå feil.
Ruud er kjent for å være en av spillerne som har mest toppspinn på ballen. Siden ballen går saktere vil spillerne rekke flere av ballene, og det handler derfor ofte om å unngå å gjøre feil.
Hard court: På hard court går ballen raskere og har enda høyere sprett enn på grus. Siden ballen går raskere vil det lønne seg å slå ballen med mindre toppspinn. Ved å slå flatere vil man ta bort mye av tiden til motstanderen.
Gress: Den rake motsetningen til grusen. Gresset er det raskeste underlaget og ballen spretter lavt. Underlaget gir en stor fordel til de som server godt, og de som er gode på serve-volley. Som vil si å serve for deretter å gå opp til nettet for å ta returen på volley.
Både grusen og hard court passer godt til de som liker å stå og slå mye bak ved grunnlinjen, noe som karakteriserer Ruud sin spillestil. De beste gresspillerne er gode til å spille oppe ved nettet. Det er enn så lenge ikke en av Ruud sine største styrker.
– Jeg vil ikke si at det er mer tilfeldigheter på gress, men det går fortere og man spiller på mindre marginer. Det lønner seg å være litt mer aggressiv i spillestilen, sier Christian Ruud.
Det finnes likevel håp for Ruud.
Rafael Nadal blir rettmessig kalt «gruskongen» - og har vunnet den største grusturneringen, French Open, hele 14 ganger.
Mange hadde sine tvil til at han kunne tilpasse seg gresset, men de tok feil. Han vant Wimbledon i både 2008 og 2010.
– Nadal har bevist at det er mulig for grusspesialister å bli virkelig god på gress også, sier Christian Ruud.
Wimbledon begynner 27. juni og Ruud møter den spanske veteranen Albert Ramos-Viñolas, som også trives best på grus. Hvor godt Ruud kommer til å gjøre det i gressturneringen gjenstår å se.
– Alt fra tredje runde til kvartfinale må vi si oss fornøyd med, sier Christian Ruud.
Regelendring i tennis: – Vi får komme oss på tegnspråkkurs