– Jeg føler at det her er mitt dårligste løp denne sesongen, sier Bjørn Magnussen (24) til VG i pressesonen etter sitt løp.

OL-debutanten gikk inn til 17. plass med tiden 34,96, 4/100 svakere enn en langt mer rutinert og merittert Håvard Lorentzen. Han avviser på sin side at det var snakk om en kollaps.

– Nei nei, langt ifra. Ut fra hvordan året har vært, var det helt på det jevne. Jeg har knapt vært topp 10 på 500 meter i år (8. plass er beste plassering i v-cupen), svarer han på spørsmål om den betegnelsen er på sin plass.

– Med en kropp som ikke fungerer, er det umulig å hevde seg. Man må være «fit for fight», tilføyer han.

OL-DEBUTANT: Bjørn Magnussen ble nummer 17. Foto: JEROME FAVRE / EPA

Senere i intervjuet gjentar han det: – Jeg får ikke ut kraften jeg har inne. Det ligger latent, jeg holder lite grann igjen. Jeg har ikke den kroppen som trengs i dette selskapet.

Han måtte ha gått 40/100 raskere for å ha tatt 5. plass. Tiden hans 34,92 i 2022-OL er et halvt sekund tregere enn gulltiden hans 34,41 i Pyeongchang 2018.

Den gang olympisk rekord, nå senket med 9/100 av Tingyu Gao – som tok bronsemedaljen for fire år siden.

– Med 9,9-åpning (9,90) er det omtrent umulig å ta igjen de som er der oppe, svarer Håvard Lorentzen på VGs spørsmål «hvor skal vi egentlig begynne?»

ASIATISK DOMINANS: Kinesiske Tingyu Gao (midten) ble olympisk mester på 500 meter. Sølvet gikk til Min Kyu Cha fra Sør-Korea, mens japanske Wataru Morishige tok bronsen. Foto: Ashley Landis / AP

– Hadde kroppen vært som for fire år siden, og jeg hadde kunnet åpne (første 100 m) to tideler kjappere, er jeg ganske sikker på at jeg hadde tatt to til tre tideler på min egen runde (100 til 500 meter), forklarer han.

Da han knep OL-gullet med ett hundredels sekund i Sør-Korea, gikk han første hundre meter på 9,74. I denne sammenhengen et hav foran 9,90. Og, vel å merke, et hav bak Tingyu Gaos åpning på 9,42 lørdag ettermiddag her i Beijing.

Han understreker at han – endelig – syntes det var “jævla gøy” å gå i dag.

– Det er første gang på lenge jeg har vært nervøs og jeg synes det var digg å gå, sier han.

– Du sier ikke at du er fornøyd med 15. plass?

– Nei, selvfølgelig hadde jeg håpet på mer. Jeg har trent i hele år (2021/22) for å være i toppen. Når ryggen min har vært som den er de siste fire månedene, er det vanskelig å forvente mer, svarer han.

På spørsmål om han tror han får tilbake kroppen i den tilstanden den var for fire år siden, svarer han at han har veldig lyst til å være i toppen. For så å tilføye, så vidt hørbart i den enerverende støyen i pressesonen, at nå skal han fullføre denne sesongen, “så får vi se”. Foreløpig må han se frem mot 1000-meteren om seks dager. Der kan kroppen hans være bedre egnet, med tanke på at den distansen ikke krever en åpning som på 500-meteren. Stayer-evnen hans vil komme mer til sin rett.

– Men det blir et rotterace der også, sier han.