– Jeg liker meg så godt her, for det er stille og rolig. Det gir meg ro i sjelen, sier Bernard Torres.

Treskingen er i full gang på Hadeland. Mens lokale bonden holder på med sitt på utsiden, driver en liten boksejuvel med noe helt annet inne i den ombygde garasjen til trener Kjell Sørum.

Kontrastene kunne knapt vært større, men så har da også fighteren levd 26 år fullt av kontraster.

Natt til lørdag skal Bernard Torres gå sin desidert viktigste kamp i karrieren når Frency Furtado Saya er motstander i Atlantic City. De tre hovedkampene sendes på storkanalen Showtime, og Torres skal bokse nest siste kamp på stevnet «The New Generation».

De tre kampene sendes også på VG+ Sport fra kl. 03.00 natt til lørdag:

Trener «Parkinson-karene»

Bernard er opptatt av å gi noe tilbake til lokalmiljøet han er blitt så glad i. Sammen med Kjell følger han opp «Parkinson-karene», en håndfull menn i sin beste alder som har fått en brutal diagnose.

– Han er en fin gutt og en herlig type som ikke er opptatt av sitt eget. Jeg tror det betyr mye for ham å stille opp for oss også.

Rosen kommer fra Hans Erik Raustøl. Han jobbet som prest i Gran, men måtte gi seg da Parkinson-sykdommen tok overhånd for noen år siden. Nå trener han boksing hver mandag under kyndig ledelse av «Team Torres».

– Jeg hadde aldri tatt i en boksehanske før. Kjell og Bernard klarer å få meg til å tro på egne kvaliteter selv om kroppen jobber i dønn gal retning, beskriver Raustøl mens Torres tålmodig instruerer de andre.

Se video der Torres trener med Parkinson-bokserne:

– Gleden av å ha muligheten til å slå ned presten er stor, fleiper Raustøl.

– Men vi har da ikke greid det ennå, kontrer treningskollega Erling Lande med et fornøyd glis og klapper kameraten på skulderen.

Samhold er viktig, og latteren sitter løst.

– Han legger «itte» akkurat mye imellom, sier Sten Brenden og studerer Torres som har tatt seg en pause i undervisningen for å dundre løs på sekken.

Kraftpluggen roper høyt for hvert slag og svetten spruter.

– Det er så inspirerende at han er med og støtter oss samtidig som han satser på egen proffkarriere, mener 74-åringen.

De er tett på det som for øyeblikket er Norges store bokseprofil, og som nå er i ferd med å ta nye store steg.

Torres er allerede lagt godt merke til internasjonalt, og for øyeblikket rangert som den 57. beste fjærvekteren i verden ifølge Boxrec. Dersom han fortsetter å vinne kamper vil han raskt klatre voldsomt på listene i en vektklasse der det er trangt om plassen.

Kommende motstander Saya er fra Den dominikanske republikk og står med 13 seirer og ett tap i karrieren. Han er 178 cm og rage dermed 12–13 cm høyere enn Torres.

– Det er ikke noe problem. Jeg har nettopp sparret i Barcelona mot en god og tyngre bokser som var like høy som Saya, og det gikk veldig bra, sier Torres rolig.

– Seier nå kan hjelpe meg til å nå drømmen, forklarer Torres som også er i ferd med å få en solid tilhengerskare på Filippinene.

SAMBOERE: Sarah Nordberg (t.v.) og Bernard Torres møttes på videregående. Nå bor de sammen i kjelleren hos Sarahs besteforeldre. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er jo veldig morsomt, og Filippinene vil alltid bety mye for meg. Jeg har god støtte derfra, og så er jeg takknemlig for de jeg har rundt meg her, sier Torres og kikker fornøyd bort på samboeren Sarah Nordberg.

– Det er jo bare moro å være med på denne reisen, så får vi se hvor det ender. Jeg støtter Bernard uansett, sier Sarah.

Det unge paret bor i en liten, koselig kjellerleilighet hos hennes besteforeldrene, en kort kjøretur fra Gran der Torres gjennomfører flesteparten av treningsøktene.

På veggen i leiligheten henger de syv NM-gullene han har sikret seg fra en solid amatørkarriere, og pokalene står oppstilt i hyllen.

ELSKER MUSIKK: Bernard Torres drar frem gitaren og spiller «When You Say Nothing at all» til ære for VG. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Karaoke og strikking

Men det er ikke bare boksing som står i hodet på Bernard.

Et par av hobbyene bryter ganske kraftig med forventningene man har til en ubeseiret bokser med syv knockoutseirer på 16 kamper.

Han elsker nemlig å lage filippinsk mat, spille rolige sanger på gitaren og synge karaoke av full hals – noe som for øvrig er som nasjonalsport å regne på Filippinene.

I tillegg har han skaffet seg en ny metode for å koble helt av mellom tøffe treningsøkter, og ikke minst når han er på reise: Strikking.

– Jeg foreslo at han skulle begynne med puslespill, men det var uaktuelt for han ville ikke ødelegge det han hadde laget. Så da begynte Bernard heller å strikke. Jeg klarer det ikke, så dette har han funnet ut av selv, sier Sarah mens bokseren demonstrerer hva han har lært av å se strikking på YouTube.

Foreløpig produseres det pannebånd i hopetall.

– Etter trening er det deilig å strikke når jeg skal slappe av.

– Tror du det er mange boksere som strikker?

– Haha! Jeg er ganske sikker på at jeg er den eneste i verden.

STRIKKEDILLA: Bernard Torres fant seg en hobby som neppe er særlig utbredt i kampsportmiljøet. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Utdannelsen på vent

Torres slipper nå å jobbe ved siden av karrieren. Han har tatt en pause i utdanningens om barne- og ungdomsarbeider, etter å ha fullført det første praksisåret i en barnehage.

At han har vært flink til å engasjere seg lokalt har også bidratt til at det kommer viktige sponsorkroner inn i det som ikke akkurat har vært en millionbutikk.

Hovedsponsoren er RB Fysio, som holder til i Storgata i Gran. Den bokseinteresserte duoen Svein Håvard Steinli og Ronnie Brenden har bestemt seg for å støtte Torres «helt til han blir verdensmester».

– Vi blir med så lenge han ønsker. Bernard er godt kjent her og vi merker effekten av samarbeidet, sier Brenden til VG.

– Det er klart at dette er vinn-vinn, og så er det fascinerende med en sånn utøver som ham. Det er aldri noe tull, men i ringen smeller det skikkelig, beskriver Steinli mens han masserer Torres.

– Bernard har en helt unik fysikk og en innstilling som skiller seg ut fra «pommes frites»-generasjonen. Derfor tror jeg han har det som skal til for nå langt, mener Steinli.

TETT OPPFØLGING: Svein Håvard Steinli er sponsor og massør for Bernard Torres. Her gir han proffbokseren behandling før dagens andre treningsøkt. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Vokste opp på Filippinene

Han virker forsiktig og tilbakeholden, men smilet er aldri langt unna når Bernard prater. Han blir varm i stemmen når han snakker om familien, samboer Sarah og ikke minst om boksing.

– Jeg forelsket meg helt første gang jeg prøvde boksing, sier Bernard og mimrer tilbake i livet som har tatt noen svært uventede vendinger.

Han er født i Tagbilaran City i Bohol på Filippinene og var nummer fem i en søskenflokk på seks. Fem jenter og én gutt, Bernard Angelo Culpa Torres.

Når han skal beskrive seg selv som barn i tidlig skolealder bruker han blant annet ordene «aggressiv» og «pøbel», noe som virker ganske fjernt fra slik han fremstår nå.

– Jeg har så mye å takke boksingen for, og hvordan den har bidratt til å gjøre meg til den jeg er i dag, sier Torres og smiler.

Det var den bokseinteresserte faren Bernardo som dro med seg sin eneste sønn på boksetrening åtte år gammel.

Mistet faren som tiåring

Moren hadde lite til overs for den ideen, og han kan huske at foreldrene hadde noen solide diskusjoner. Men boksing ble det, og at han hadde talent var det liten tvil om.

BERNARDO OG BERNARD: På veggen hjemme i leiligheten henger bildet av Bernard Torres sammen med sin nå avdøde far Bernardo Torres. Foto: PRIVAT / VG

Så skjedde tragedien. Da Bernard var ti år gammel døde faren brått, og det fikk store konsekvenser for ham og søstrene. Bernard blir fortsatt trist når han tenker på at faren er borte for alltid.

For å forsørge familien valgte moren å flytte til Norge og lille Utne i Hardanger.

Bernard ble igjen i Tagbilaran City der han ble tatt hånd om av besteforeldrene før han etter hvert flyttet inn på bokseklubben. Det holdt ham borte fra gaten og trøbbel, og han fikk drive med det han likte aller best – boksing.

På samme sted trente også Mark Magsayo, som ble WBC-verdensmester i fjærvekt i januar i år. En tittel han for øvrig mistet mot Rey Vargas i juli.

– Vi har litt kontakt på meldinger, og han har blant annet fortalt i intervjuer at jeg slo ham tre ganger som amatør. Det har ført til en del oppmerksomhet, og kanskje blir det et samarbeid etter hvert, sier Torres.

VERDENSMESTER: Til venstre på bildet er barndomskameraten Mark Magsayo, som ble fjærvektsmester i WBC i januar. Til høyre på bildet er Bernard Torres før han flyttet til Norge. Foto: Privat

Fikk ikke bokset

14 år gammel flyttet han etter moren sin til Utne, og begynte på skolen i Kinsarvik.

– Det var vanskelig. Jeg var ikke særlig glad i skolen, og det var ikke noen bokseklubb jeg kunne trene på, mimrer Torres.

Etter å ha bodd i Norge noen måneder var han med på et familiebesøk til nettopp Gran, et sted han aldri hadde vært før. På nytt skulle livet ta en uventet vending, for i lokalavisen sto det annonsert at det skulle være åpen bokseskole i regi av Kjell Sørum.

– Jeg husker godt da jeg så Bernard for første gang. Han kom inn i lokalet som en stille, beskjeden fyr uten en mine i ansiktet. Så fikk han på seg boksehansker og ansiktet strålte, sier Sørum i dag – tolv år etter det første møtet.

– Hvor lang tid tok det før du så at han hadde noe spesielt?

– Det tok vel ikke ett minutt en gang. Så hadde han et spesielt glimt i øyet også. Jeg hadde noen flinke boksere den gangen, men de var ikke i nærheten av Bernard, og han hadde så mye energi som skulle ut, sier Sørum.

TETT BÅND: Kjell Sørum har gjennomført utallige treningsøkter med Bernard Torres etter det første møtet for tolv år siden. Her holder han putene for Torres, mens Hans Kristian Mathisen, Gudbrand Engelien, Erling Lande og Hans Erik Raustøl trener i bakgrunnen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det var åtte måneder siden jeg hadde hatt på meg hansker. Det var helt fantastisk å bokse igjen, sier Torres.

Pendlet i to år

Gleden var kortvarig, for han måtte tilbake til Utne igjen.

– Jeg tenkte «søren heller» og så jo at det manglet noe i livet hans. Jeg måtte jobbe for å få tak i Bernard og finne en løsning. Mora ville jo egentlig ikke snakke med meg, men jeg fikk kontakt med en av søstrene hans.

– Du må huske at mor tok meg med til Norge for å få meg bort fra boksingen på Filippinene, ler Bernard.

– Ja, men hun myknet etter hvert og viste oss stor tillit, sier Sørum.

Løsningen ble at Bernard begynte å pendle til Gran for å trene boksing og delta i turneringer under ledelse av Kjell. Det varte i et par år, før Bernard flyttet permanent inn hos Kjell og kona Eli for å gå på videregående skole. Der traff han sin nåværende samboer Sarah.

PÅ HJEMMEBANE: Bernard Torres synger «Bohemian Rhapsody» inne i treningslokalet på Gran, mens trener Kjell Sørum slår av en prat med Sten Brenden. Hans Kristian Mathisen (t.v.) og Gudbrand Engelien gjør seg klar til å trene. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Som en far

Nå er det Gran som er Bernards hjemsted. Kjell er fortsatt trener, og sønnen Roar Sørum har tatt på seg jobben som manager.

– Kjell er som en far for meg og dette er familien min. Jeg er heldig som har to familier og mange som støtter meg, sier Bernard.

Natt til lørdag skal han i aksjon i Atlantic City, med Kjell i hjørnet, i det som er første kapittel i USA-eventyret. Bernard er alene med motstanderen i ringen, men føler seg definitivt ikke ensom.

– Du er blitt så god og trygg nå at dette mestrer du fint. Dessuten er du aldri helt alene. Vi snakker stadig om faren din som følger med der oppe fra himmelen. Han har all grunn til å være stolt av det du har oppnådd allerede, sier Kjell Sørum og smiler trygt mot eleven.