Siden sesongstarten i 2020 har det vært 177 diskvalifikasjoner i hopp, viser en gjennomgang fra VGs statistikkekspert Geir Juva. Det inkluderer kvalifiseringer og konkurranser i verdenscup, OL og VM for både kvinner og menn.
Japan topper med 20 diskvalifiseringer. På plassene bak kommer Østerrike og Norge med henholdsvis 19 og 18. Slovenia har røket 14 ganger.
15 av de 18 norske diskvalifikasjonene var på grunn av ureglementert hoppdress, to gikk på start før grønt lys og den siste handlet om skilengden.
– Dette er toppidrett. Alle pusher grenser. Man vil være så langt opptil regelverkets yttergrenser som man mener er forsvarlig, sier Norges sportssjef Clas Brede Bråthen.
Lørdag røk kombinertutøver Simen Tiller. Etterpå var nordmennene forbannet over avgjørelsen.
Under VM omtales utstyrskontrollen som en X-faktor av tidligere landslagshopper Johan Remen Evensen.
– Det kan være dagsform og tilfeldigheter som gjør at man ryker i den. Alle er innforstått med det, sier NRK-eksperten til VG.
Han forklarer hvorfor utøverne velger å ligge på grensen for hva som er tillatt – og dermed risikerer å bli disket.
– Hvis du syr en dress én centimeter bredere på skuldrene, og du kommer gjennom kontrollen med den, vil det utgjøre fire meter i hoppbakken. Det har ekstremt store utslag. Hvis man skal være konkurransedyktig, må man ligge helt på grensen. Det kan man enten elske eller hate som tilskuer, men sånn er den sporten her.
VG får komme inn på rommet hvor utøvernes VM-skjebne kan besegles i Planica. Polske Agą Baczkowska har hatt rollen som dresskontrollør i Det internasjonale skiforbundet (FIS) de siste 12 årene.
Under skandalerennet i OL i fjor, som omtales som den mørkeste dagen i sportens historie, var det den polske kvinnen som disket norske Anna Odine Strøm, Silje Opseth og flere andre utøvere. Det endte med tårer og full krangel.
– Det var en av de verste følelsene i mitt liv, starter Baczkowska intervjuet med VG.
– Hvis jeg hadde begynt å tenke på alt som skjedde underveis, tror jeg ikke at jeg hadde klart å fullføre jobben den kvelden. Jeg forsøkte å distansere meg fra alt som foregikk, som menneske, men jeg forsto selvfølgelig konsekvensene av det som skjedde.
Nå har hun den samme rollen under VM i Planica.
– Det er en veldig stressende jobb. Vi har regler som er laget av våre komiteer. Vår oppgave er å utøve dem for å gjøre konkurransen rettferdig.
– Hvordan er det å diske noen?
– Det er aldri en god følelse, men hvis lagene tar ting for langt, må vi diske dem for å holde sporten rettferdig.
LES OGSÅ: Lundby får ikke hoppe i mixedkonkurransen
Hopplandslaget bruker store ressurser på utvikling av dressene. Magnus Brevik er sjef for «sports science»-teamet. Sammen med skredder Adrian Livelten, Kenneth Gangnes, Henning Stensrud og Thomas Lobben har Brevik ansvaret for at de norske hopperne skal være best mulig rustet.
– Det er et ekstremt dedikert team. Jeg er veldig, veldig stolt av å ha sånne personer i systemet. De jobber fra ni om morgenen til to-tre om natten, forteller hoppsjef Bråthen.
Han mener Norge var gjennom en stor omstilling i 2017. Tidligere hadde Bråthen og andre i teamet forbannet seg over utenlandske konkurrenter som utnyttet regelverket maksimalt for å lykkes med det alt egentlig handler rom:
Å ha størst mulig bæreflate på dressene for å sveve lengst mulig nedover bakkene.
Kontrollørenes sjef er norsk og heter Bertil Pålsrud. Han er leder av utstyrskomiteen i FIS, som består av 16 personer fra ulike nasjonale forbund. Han forteller at de endret kontrollmetoden foran denne sesongen og at det har vært positivt.
– Kontrollørene har en krevende jobb, men det har gått veldig greit denne sesongen. Utøverne ligger veldig på grensen. Derfor er det en risiko for at de blir disket. Det er et valg de tar selv, forteller Pålsrud, som opplever dialogen med de ulike landene som god.
Han bidro til VGs møte med Baczkowska og herrekontrolløren, østerrikske Christian Kathol. Sistnevnte forklarer kontrollen slik:
– Jeg ser alltid på dressen og tar på den. Hvis jeg har en følelse av at den er for stor, markerer jeg den og ber utøveren ta dressen av. Da måler jeg dressen i forhold til kroppen og ser om den er grei. Kontrollen vil da ta lengre tid. Jeg kan også sjekke skiene, skoene, bindingene og mange andre ting. Noen ting er gjort på to minutter, andre på fem minutter, sier Kathol og forteller at mange utøvere kommer nervøse inn i boden hans.
Både Kathol og Baczkowska opplever også at lagene er «oppfinnsomme» når det kommer til dressene. Det har versert mange rykter om juks opp gjennom historien, blant annet utøvere som angivelig skal ha brukt tråder på innsiden av armene for å stramme dressene under kontrollene før de gjøres større etterpå.
– Jeg har hørt historiene, men ikke sett det selv, sier herrenes kontrollør med et smil.
– Manipulasjon er alvorlig. Ulike rykter har gått. Det er en av grunnene til at vi endret metoden for kroppsmål før denne sesongen, for å ta bort muligheten til å manipulere, sier Pålsrud.
Han forteller at de etter hvert ønsker å implementere en digital skanning.
– Teknologien finnes, men per i dag er det ikke mulig å finne en praktisk løsning på det. Vi har hatt det på agendaen siden 2005. Det ville endret kroppsmålsprosedyren.
En diskvalifikasjon kan stikke dypt. Anna Odine Strøm, som foreløpig har tatt to bronsemedaljer og et sølv i Planica, har fortsatt ikke glemt skandalekvelden i OL. Kontrolløren hevder samtidig at hun vurderte diskvalifikasjonene korrekt.
– Etter det første sjokket, fikk alle tid til å roe seg ned. Til slutt sa alle at: «Ja, dressene var for store.» For det kan ikke være et spørsmål om de var det eller ikke. I etterkant har vi jobbet hardt sammen med de lagene for å gjenopprette arbeidsforholdet til hverandre, sier Baczkowska.
– For jentene var det helt åpenbart at de som var inne i kontrollbuen hadde mistet hodet. Det er uten tvil den mørkeste dagen i vår sports historie, hevder hoppsjef Bråthen.
Også Strøm er uenig med kontrolløren.
– Det kjentes ut som de bare ville ha noe å ta oss på, sier 24-åringen til VG om hendelsen i kinesiske Beijing for ett år siden.
Inntil videre ligger fortsatt utøvernes skjebne i hendene på kontrollørene.
Når er neste VM-renn? Sjekk VGs nye sportskalender