På noen områder vil Solbakkens landslag skille seg tydelig fra forgjengerens

ANALYSE: Nå får Ståle Solbakken endelig mulighet til å sette sitt første stempel på laget.

Landslaget er i gang med treningsøkter før Ståle Solbakkens (til høyre) debut som sjef. Her er han sammen med Brede Hangeland (til venstre) og Kent Bergersen (i midten), som begge er med i støtteapparatet. Landslaget er i gang med treningsøkter før Ståle Solbakkens (til høyre) debut som sjef. Her er han sammen med Brede Hangeland (til venstre) og Kent Bergersen (i midten), som begge er med i støtteapparatet. Foto: Geir Olsen

Da Ståle Solbakken ble presentert som norsk landslagssjef, var det stort sett unison enighet om at landslaget hadde fått sin drømmetrener. Nå starter alvoret. Hva er det grunn til å forvente?

Det enkle svaret burde strengt tatt være: veldig lite. Det pessimistiske utsagnet skyldes ikke mangelen på kvalitet hos 53-åringen. Det skyldes at han rett og slett ikke har hatt mulighet til å påvirke veldig mye.

Pandemien har gjort at arbeidet med spill og spillere har foregått fra skjerm til skjerm eller mobil til mobil. Nå får han endelig en mulighet til å sette sitt første stempel på laget. I løpet av de tre kampene som kommer, bør resultatene og prestasjonene vurderes på bakgrunn av fem kriterier.

Erling Braut Haaland, Kristoffer Ajer og Martin Ødegaard blir viktige deler av Ståle Solbakkens prosjekt. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

1. Entusiasme

Dette punktet er det mest opplagte og samtidig det minst konkrete å evaluere. En ny trener vil stort sett alltid bli møtt med entusiasme og forventninger i garderoben. I tillegg er Solbakken en strålende motivator, og konkurransen om plasser på laget, iallfall i noen posisjoner, er høy. Derfor vil det være nesten garantert at vi kommer til å se et norsk landslag opptre som «nødlandslaget» gjorde i Wien, med glød, løpskraft og duellvilje.

Solbakken har ledet FC København mot stormakter i mange år. Få vet bedre enn ham at denne «grunnmuren» må være på plass som et fundament for å skape resultater.

Ståle Solbakken skal lede sine første kamper som A-landslagssjef. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

2. Struktur

Når tiden til rådighet er knapp, blir det viktigere enn ellers å prioritere hvilke knapper en skal trykke på, og hvilke punkter en velger vekk. Det klokeste vil være å prioritere det som betaler seg raskest. I dette tilfellet handler det om struktur.

De beste lagene i verden er ofte de som får flest mulig til å tenke så likt som mulig i så mange situasjoner som mulig. Forvirrende? Det handler om å ha noen få klare knapper å trykke på i den delen av spillet som er lettest å planlegge: etablert forsvar.

De fleste norske spillere er fostret opp med soneforsvar i ryggmargen, det treneren foretrekker, men det er avgjørende at avstandene mellom enkeltspillere og lagdeler blir riktige. Det krever terping og klar pedagogikk fra dag én.

3. Formasjon og system

Er ikke det samme sak? Litt akademisk, men samtidig viktig her, er det et skille. System handler om hele laget, mens formasjon handler om den enkelte lagdel.

Der Lars Lagerbäck nesten uten unntak både spilte samme system og formasjon, 4-4-2 med flate forsvarsledd, vil vi nesten garantert se større fleksibilitet nå. Det faste er et bakre ledd med fire spillere. Midtbanen og spissene kan ha flere kombinasjoner.

Det handler om å tilpasse seg motstanders styrker i litt større grad enn under forgjengeren. Mot Serbia virket Norge lenge overrasket og uforberedt på serbernes system og styrker. Det er ingen garanti for at det ikke gjentar seg under Solbakken, fordi det er umulig å gi slike garantier i fotball. Men fleksibiliteten og forberedelsene på motstandere vil det ikke bli slurvet med.

4. Valg av formspillere

Lagerbäck valgte i veldig stor grad en stamme spillere som fikk mulighet til å spille over tid. Tanken bak det er lett å forstå. Med lite tid til rådighet blir samhandling viktig, så viktig at det best ivaretas av samme spillere i samme posisjoner.

Svakheten ved den tankegangen er imidlertid at det skjer mye mellom hver landslagsperiode, og en risikerer at formspillere blir sittende ubrukt i sitt livs form, mens slitne spillere spiller.

Under Solbakken vil vi nesten garantert se større spennvidde i uttakene. Den rekordstore landslagstroppen vil trolig bli brukt i ganske stor grad allerede i de første tre kampene. Som under Drillo vil treningene bli tillagt vekt. De som imponerer på trening, vil få mulighet oftere enn før, og de siste klubbkampene vil veie tungt under uttakene. Vil for eksempel Julian Ryerson få mulighet fra start etter å ha storspilt i Bundesliga sist helg med sitt Union Berlin?

5. Grad av risiko

Fotball for Ståle Solbakken handler ikke om estetikk. Det dreier seg om å vinne, slik det skal gjøre om en leder et A-landslag. Derfor vil vi ikke oppleve en landslagssjef som tar stor risiko i kampene for at det skal se pent ut for supportere. Det gjøres fordi han da tenker at det gir størst mulighet til tre poeng.

Valg av lag vil gi en klar indikasjon. Som alltid utgjør ikke de 11 beste enkeltspillerne den beste enheten. Det må eksistere en balanse. Men mot Gibraltar i første kamp vil det være plass til både Erling Braut Haaland, Aleksander Sørloth, Joshua King og Martin Ødegaard sentralt på midtbanen med enda en offensiv flankespiller, og kun en midtbanespiller som balanserer laget – om den nye sjefen vil og våger. I allefall om Haaland og Sørloth får karantenedispensasjon og får spille kampen.

Det bør uansett gi en rolig og god start før det blir mer vrient mot Tyrkia tre dager senere.