– Nils er den viktigste i Rosenborgs historie. Punktum, fastslår Ola By Rise.

– Dette føles nesten som å miste en far. Jeg har kjent Nils siden jeg kom inn i A-stallen som 15-åring, og det ble litt far-sønn-relasjon. Men jeg tror at alle som spilte i Rosenborg over tid føler noe av det samme som meg i dag. Vi fikk et veldig sterkt forhold til ham. Og det gjelder ikke bare spillere, men også ledere, journalister og andre som var innom klubben. Vi er svært mange som tenker sånn. Han har satt uutslettelig spor etter seg.

– Hva vil du savne mest?

– Alle kaffekoppene der vi like gjerne kunne snakke om språk, historie og samfunn som bevegelsene til indreløperen. Nils var like gløgg til begge deler, sier By Rise.

– Jeg kunne snakket lenge om ham. For meg var Nils Arne en god venn. Vi har vært kolleger og har holdt kontakten hele tiden. Han har preget meg og livet mitt med sine holdninger og meninger, sier Rune Bratseth.

Bratseth kaller Eggen for en til tider krevende person.

– Men det var alltid uproblematisk fordi det handlet alltid om sak og ikke noe annet. Jeg kjenner mest på takknemlighet for at jeg fikk lov til å være med på en del av eventyret som han skapte. Han gjorde inntrykk fra første gang jeg møtte ham, det må ha vært i 1983 da han kom inn og tok over for Tommy Cavanagh som trener. En ekstrem fargerik person som var ekte og oppriktig, han var brennende engasjert og med klare tanker.

Siden 1983 har de hatt en relasjon, og Bratseth møtte Eggen senest i desember.

– Det er en rar dag selv om man skjønte at det kunne skje. Det er trist å tenke på at den siste samtalen har vi hatt, sier Bratseth, som vil savne mange gode stunder og de gode samtalene.

– Det er en sorgens dag, men han har vært ordentlig syk den siste tiden, så jeg var litt forberedt på det verste, sier tidligere Rosenborg-spiller Gøran Sørloth til VG.

Onsdag kom nyheten om at Rosenborg-legenden Nils Arne Eggen er død. Han sovnet stille inn natt til onsdag med sin nærmeste familie rundt seg, og Fotball-Norge er i sorg etter trenerlegendens bortgang.

Gøran Sørloth er en av dem som spilte under Nils Arne Eggen i en årrekke. Som spiss banket han inn scoringer under Eggens ledelse, og var en av nøkkelspillerne under Rosenborgs storhetstid.

Og han legger ikke skjul på at Eggen har betydd enormt mye for karrieren hans. Han forteller engasjert om da Eggen kom tilbake til Trondheim etter et sensasjonelt seriegull med Moss.

– Da var jeg ikke i tvil om hvor jeg skulle spille, til tross for at jeg hadde andre tilbud. Da vi fant hverandre i klubbsammenheng sa han til meg: «Du skal være en av dem som er med å gå veien videre. Jeg trenger deg.» Da har du bare lyst til å trene noe vanvittig for å få det til.

– Det du savner er å treffe sjefen i garderoben, dele gode historier som både tåler og ikke tåler dagens lys. Han hadde en målrettet entusiasme, og man fikk aldri anledning til å bare sitte på lasset. Man måtte være med å dra det. Det krevde han av alle, på alle nivå. Det gjør noe med kulturen og holdningene, og det kommer jeg aldri til å glemme, sier Sørloth.

– Vi hadde mange gode samtaler da flomlysene ble slått av og man fikk puste litt ut. Alt fra gamle kriger til steinalderen. Han var veldig kunnskapsrik, og det smittet. Han var artig å være sammen med. Det er synd at våre beste menn skal gå bort, men heldigvis levde han et godt og langt liv.

Roar Strand trekker frem Nils Arne Eggen som en venn, en farsfigur og en bestefar.

– Jeg har kjent ham siden jeg var 17–18 år. Når man er en del av det samme miljøet så er det nesten som man er oppdratt av Nils Arne, for han var ikke bare fotballtrener. Det er foreldrene først som har stått for oppdragelsen, så kommer Nils Arne som nummer to, sier Strand.

I dag er Roar Strand veldig glad for at han sammen med tidligere RBK-spillere dro hjem til Eggen og besøkte ham før jul.

– Jeg hadde med meg Christer (Basma), Jan-Derek (Sørensen) og Frode (Johnsen). Det var kjempefine samtaler som ble både seriøse og humørfylte. Vi fikk mimret og snakket om dagens fotball og livet generelt. Det var verdig verdifullt, det kjenner jeg nå, sier Strand.