– Spiseproblematikk har vi lest at var et problem på 80- og 90-tallet, og det er det i dag. Det vil nok bli et problem i fremtiden også, men her vi står i dag føler jeg at det er har skjedd store steg. Det har blitt tak i og det blir snakket om, sier Therese Johaug til VG på høydesamling i Livigno.

Verdens beste skiløper mener langrennssporten har utviklet seg i riktig retning.

– Jeg føler det blir gjort veldig mye bra, og fremover må vi prøve å få mer kunnskap inn mot foreldre, klubber og grasroten, sier Johaug.

VG har i flere artikler skrevet om temaet spiseforstyrrelser. Mandag kom det frem at tidligere landslagsløper Marthe Kristoffersen, blant andre, innrømmet at hun hadde sett utøvere gjemme bort mat, og at hun selv hadde gjort det.

– Jeg var på landslag i mange år. Det er som alle vet, litt tabu. Det var veldig lite snakk om det, og snakk om det på en veldig rar måte. Vi visste at noen hadde et problem, men for ikke å påvirke dem, var det ikke et tema vi fikk snakke om. Men vi snakket mye om at vi ikke skulle snakke om det, sa Kristoffersen i podkasten «Gode Dager».

Forskning har vist at 30 prosent av kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå sliter med spiseforstyrrelser i en eller annen grad. Det er vesentlig høyere enn resten av befolkningen.

– Det er et alvorlig tema, som ikke rammer bare idrett, det er viktig å si at det rammer flere idretter enn langrenn. At det er mye fokus på det nå, synes jeg rett og slett er bra, sier Johannes Høsflot Klæbo og applauderer sakene som er laget de siste tiden.

Verdens beste sprinter og gullgarantist de siste sesongene sier han også har sett episoder i miljøet selv.

– Jeg har opplevd noe på ganske nært hold, ikke supernært, men i miljøet. Jeg håper åpenheten nå gjør at toppidretten generelt er med og lærer av dette, sier Klæbo.

For kort tid siden skrev VG en historie om hvordan Pål Golberg som forbilde ble viktig for Emilie Fletten som hadde problemer med spiseforstyrrelser. Golberg forteller om mye respons etter artikkelen.

– Det er et tema som ikke er så mye belyst, og det er bra med mer åpenhet om det. Det var overraskende mye positive tilbakemeldinger rundt dette. Det er sunt at det blir belyst, det er til alles beste, sier Golberg.

Anne Kjersti Kalvå mener langrennsmiljøet jobber hardt for å hjelpe tilfelle som dukker opp, og understreker at det ikke bare er en «syk idrett».

– Det er selvsagt synd at det er flere kvinner som har opplevd det sånn, men likevel føler jeg ikke det er helt betegnelse på hvordan miljøet er nå. Det er ikke sånn på laget vårt nå, og jeg har heller ikke hatt det sånn i min oppvekst i langrennssporet, sier Kalvå.

– Historiene som har kommet frem er leie å lese om og fælt å høre. Det gjør inntrykk. Det er store muligheter til å bedre det fremover i årene, sier Øystein Andersen, landslagslege i langrenn.