Når IOC nå åpner for å diskutere hvorvidt russiske idrettsutøvere skal komme inn i varmen igjen, under gitte forutsetninger, så har Astrid Uhrenholdt Jacobsen uttalt at det er et brudd på menneskerettighetene å utestenge noen bare fordi de har russisk pass. Hun ønsker at dette nå skal diskuteres.

– Dette handler selvfølgelig ikke om hva slags pass folk har. Problemet er hvordan russiske utøvere brukes i propagandakrigen. 85 prosent av dem har stillinger i det militæret eller politiet i Russland. Man kan rett og slett ikke si at idrett ikke er politikk, sier Vladyslav Heraskevytsj til VG.

Lørdag ettermiddag beklaget utøverkomiteen for håndteringen av Russland-saken.

For et snaut år siden deltok Heraskevytsj i OL i Beijing. Da ble han kjent over hele verden etter å ha holdt opp en plakat med teksten «No war in Ukraine».

Kort tid senere var krigen et faktum.

– I teorien kan russiske utøvere drepe ukrainere på slagmarken, og så konkurrerer de mot oss to uker senere på idrettsbanen. Det handler ikke om hvilket pass folk har, men om koblingen mellom utøvere og det militære. Å slippe russerne inn i internasjonal idrett nå er en veldig dårlig ide. Det er faktisk helt latterlig, sier han.

Heraskevytsj befinner seg i St. Moritz der han deltar i VM i skeleton. Han endte på en 13. plass. Plasseringen svarer ikke til ambisjonen, men oppkjøringen har vært preget av krigen.

I hjemlandet jobber 24-åringen med sin egen veldedige organisasjon, som koordinerer hjelpesendinger i Ukraina. Telt, mat og annet utstyr sendes over hele landet, både til militære og sivile.

Om noen uker er han hjemme i Kiev igjen.

Der, forteller han, får folk med seg det ferske signalet fra IOC.

– Folk blir opprørte og sinte. Familiemedlemmer dør. Folk lider. Også i idretten er det folk som omkommer, sier «Vlad».

NO WAR IN UKRAINE: Dette arket holdt «Vlad» opp under OL i Beijing i 2022. Foto: HANDOUT / Reuters

Han kjenner mange som har omkommet. En av dem er skøyteløperen Dmytro Sharpar, som han deltok sammen med under ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

– Hvordan hadde det vært å ha russiske konkurrenter der du befinner deg nå?

– Jeg hadde rett og slett ikke deltatt. Jeg ønsker ikke å være en del av den russiske propagandaen, og ville ikke tatt de russiske utøverne i hånda. Det snakkes om hva de russiske utøverne må ofre. Men det å ikke delta i en idrettskonkurranse i utlandet er ikke å ofre noe. De kan konkurrere i hjemlandet sitt. Det å miste barna sine handler derimot om å ofre noe. Eller det å få hjemmet sitt bombet. Det handler om offer, sier Heraskevytsj til VG.

Han understreker at alle russere ikke er onde. Og han anerkjenner at enkelte, kanskje, kan delta dersom de går offentlig ut mot krigen og beviser at de ikke er del av den russiske propagandamaskinen.

Det er en løsning IOC har åpnet for.

Men: Vlad Heraskevytsj ser ikke hvordan det skal fungere i praksis.

– Hva betyr det at du ikke har støttet krigen aktivt? At du ikke har kjempet med våpen? At du ikke har postet krigsbudskap på sosiale medier? Eller hva om du har posert på bilder med Putin i Moskva? Hvem skal bestemme dette? Alt det som kommer nå er en fryktelig dårlig idé. Men det overrasker meg ikke. IOC er bare ute etter penger, sier 24-åringen.

RINGENES HERRER: IOC-president Thomas Bach har vært tett på den russiske presidenten Vladimir Putin (t.h.). Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Han tror det kan gå mot fullt brudd og boikott av Paris-OL i 2024 dersom IOC fortsetter flørten med Russland.

Og han imponeres ikke av forslaget om å la utøvere konkurrere under dekke av å være «nøytrale», Det har IOC latt russiske utøvere gjøre tidligere, i kjølvannet av dopingskandalen etter OL i Sotsji.

Da ble det spilt musikk av russiske Pjotr Tsjajkovskij i stedet for den russiske nasjonalsangen.

– Alle vet at de er russere. De har de samme russiske fargene på ermet sitt. Flagget har de samme fargene, argumenterer «Vlad» overfor VG.

Skeleton er en liten idrett i Ukraina. Han ønsker å bygge sporten og deltar derfor i VM. Samtidig vil han hjelpe barn som mister fritidsaktivitetene sin i hjemlandet.

Men han advarer mot å åpne døren for Russland.

– Dette er bare starten. Snart er russerne tilbake på flere arenaer, enten vi snakker om idrett eller internasjonale musikkarrangementer, sier Vladyslav Heraskevytsj.