Usain Bolt var friidrettens største stjerne i en årrekke, og den lynraske jamaicaneren har fremdeles verdensrekorden på 100- og 200 meter. Nå trues de nær uslåelige rekordene – med hjelp av moderne skoteknologi.

Det får 34-åringen til å rase.

– Da jeg ble fortalt om dette, kunne jeg ikke tro at vi har kommet hit. Du skjønner hva jeg mener, at vi utvikler piggsko til et nivå der utøverne får en fordel som gjør at de løper enda raskere, sa Bolt til Reuters på mandag.

OL-STUDIO: Her er programmet

– Det er merkelig og urettferdig for mange utøvere. Jeg vet at skoprodusentene har prøvd seg tidligere, men de som styrte sa at «nei, dere får ikke lov til å endre piggskoene». Det er latterlig at de nå faktisk gjør det, fortsetter han.

STJERNE: Usain Bolt. Foto: Bjørn S. Delebekk

Karsten Warholm synes det er vanskelig å manøvre seg i den store skodebatten. Han ser både positive og negative sider ved utviklingen.

– Det vil alltid være utvikling, og jeg er overbevist om at den dårligste skoen i dag er bedre enn den for 20–30 år siden. Det er umulig å helgardere seg mot utvikling. Samtidig er litt av magien i friidrett at resultat kan sammenlignes. Vi må prøve å sikre litt av integriteten, sier nordmannen på en pressekonferanse før OL.

Han har ikke lest sitatene fra Bolt, men er sikker på at jamaicaneren har «noen gode poenger». Warholm løper med Puma, akkurat som Bolt gjorde, og har vært med å utvikle selskapets nye sprintsko.

– Jeg har fått laget en sko som er veldig bra, så jeg skal prøve å ikke være hyklersk. Jeg hadde tatt hvilke som helst skoregler. Jeg mener at skoene i sprint kan være tynne, det finnes ingen gode argument for å legge noe mer i de, sier Norges kanskje største gullhåp i Tokyo.

Trener Leif Olav Alnes, som er utdannet biomekaniker, har også vært sentral i utviklingen av fottøyet. Pumas nye piggsko inneholder én karbonplate i sålen, og er godt innenfor det gjeldende skoregelverket.

– Vi har utviklet en sko, men det er i hvert fall en sko. Den har én plate av karbon, og er en forbedring av det som har vært tidligere, men det har vært karbon i skoene i mange år, sier Alnes.

– Personlig blir jeg skeptisk når man legger til ting som historisk sett ikke har vært i sko. Det er regelverket som må styre dette, så vil det ganske sikkert gå seg til over tid, avslutter han.

Dagens skoregler tar hovedsakelig hensyn til høyden på sålen og innretningen av karbonfiberplaten i skoen. Toni Arndt, som har hovedansvaret for å kontrollere om skoene er innen for regelverket, har tidligere uttalt til VG at moderne skoteknologi er et «paradigmeskifte» i friidretten. Arndt mener at det «ikke er noe tvil» om at noen av de moderne skoene hjelper utøverne til å løpe raskere.

Tidligere i år skrotet Nike sprintskoen «Zoom Air Viperfly» fordi man fryktet at mindre begavede utøvere kunne knuse Bolts rekorder. Den inneholdt to karbonplater, én i sålen og én som piggene var festet i. Skoen ble aldri lansert, muligens fordi den ikke møtte World Atheltics krav til hvordan en sko kan konstrueres, men produsentene fortsetter uansett å jakte fordeler som kan hjelpe utøverne til å løpe noen hundredeler raskere.

UTE AV PRODUKSJON: Denne skoen ble for drøy for friidretten. Foto: Nike