Siden 2010 i Vancouver har kun én norsk skøyteløper gått kongedistansen i OL.
– Hva skal man si? Det er synd at vi ikke har flere med. Men så har de jo også kneppet ned på antall løpere på distansen, til tolv, svarer OL-veteran Sverre Lunde Pedersen (29) på spørsmål om hvorfor norske navn glimrer med sitt fravær på startlistene under milløpet i OL.
Det starter klokken 09.00 norsk tid fredag.
Tre nordmenn stilte til start i 2010: Håvard Bøkko (5. plass), Sverre Haugli (6.) og Henrik Christiansen (7.).
Håvard Bøkko (35) la milløpet bak seg også i Pyeongchang for fire år siden. Han benyttet kvoteplassen som Lunde Pedersen hadde skaffet Norge og endte på 11. og nest siste plass, 37 sekunder bak vinneren Ted-Jan Bloemen fra Canada – som satte olympisk rekord med 12.39,77.
– De aller beste er sånne seige jævler. Vi har ingen Øystein Grødum og Lasse Sætre som bare går 5000- og 10.000-meter. Vi trenger en type som Nils (van der Poel), som har gjort det ekstreme mer ekstremt. Sist sommer trente han 140 timer i måneden, effektivt. Det er Tour de France-mengde, hver måned, sier Bøkko.
NILS VAN DER POEL: La opp for å dra i militæret – nå er han gullfavoritt (VG+ Sport)
Han er ekspertkommentator for rettighetshaver Discovery under OL. Bøkko tror van der Poel vinner milløpet «greit».
Siste norske OL-medaljevinner på 10.000 meter er Lasse Sætre. 47-åringen gikk med 13.16,92 inn til tredjeplass i Salt Lake for 20 år siden. Den gang fikk 16 løpere starte, som fire år senere – da inkludert tre nordmenn: Øystein Grødum (4. plass), Lasse Sætre (5.) og Eskil Ervik (11.).
– Nei, si det. Vi har ingen spesialister som rendyrker den, svarer skøyteforbundets nåværende sports- og utviklingssjef, Lasse Sætre, på spørsmål om hvorfor Norge ikke lenger har løpere som hevder seg på kongedistansen.
– Jeg synes det er veldig kjedelig. Men tidsvinduet for å kvalifisere seg var lite, en måneds tid, og det gikk litt trått for våre løpere da det gjaldt. Vi har hatt noe kandidater med utgangspunkt for å bli god (på 10.000). Den siste var Magnus Haugli (23). Men han måtte dessverre legge skøytene på hylla fordi leggene hans ikke tålte påkjenningen, Sætre.
Lunde Pedersen var med som læregutt i OL for 12 år siden. I 2014 var to norske løpere kvalifisert for distansen, men daværende landslagstrener Jarle Pedersen – Sverres far – «strøk» dem fra startlisten for at satsingen på lagtempo ikke skulle bli skadelidende.
Det skapte rabalder i Skøyte-Norge. Johann Olav Koss, landslagstrener i 2010-OL og OL-gullvinner på 10.000 i 1994, kalte det katastrofe, flaut og pinlig.
– Det å si at vi ikke er gode nok, er ikke riktig. Jeg tror Hallgeir ville hatt noe på 10.000-meteren å gjøre. Det er synd at vi ikke har en plass. Vi hadde stang ut i den ene verdenscupen med 10.000 (kvalifisering for OL). Sander (Eitrem) ble syk og vi andre presterte ikke vårt beste, sier Peder Kongshaug og peker på Hallgeir Engebråten.
Engebråten tok OL-bronsemedaljen på 5000 meter for noen dager siden, Kongshaug var 15/100 fra å ta den på 1500 meter. De tre utgjør sammen med Allan Dahl Johansson Norges lagtempolag som skal forsvare gullmedaljen fra Sør-Korea i 2018 her i Beijing.
– 10.000 meter har kanskje vært kongedistansen på skøyter siden tidenes morgen, svarer Hallgeir Engebråten på spørsmål om det er litt surt å se en svenske være best og favoritt til å vinne OL-gullet fredag klokken 16.00 Beijing-tid.
Nils van der Poel er innehaver av verdensrekordene på 5000 meter (6.01,56) og 10.000 meter (12.32,95). Engebråten (22) mener at det ligger mest prestisje i å vinne den lengste i OL. Det øret vil imidlertid ikke Peder Kongshaug (20) høre på. Han avbryter lagkameraten for å si at det kanskje er mange av «den eldre garde» som mener det, og at trenden viser at de kortere distansene er mer blitt mer populære.
– Er 10.000 på vei ut?
– Nei, jeg tror ikke det. Det er blitt færre i løpet av en sesong. Den er lavere prioritert enn den har vært. Den har fortsatt høy status i skøytemiljøet. Men for å vinne, må du legge vekk 1500 meter – som vi er glad i å gå, svarer Sverre Lunde Pedersen.