Michael Jordan blir hjulpet opp av Scottie Pippen. – Som leder følte han seg forpliktet til å pushe medspillerne til det ytterste, sier sportforfatter Sam Smith til Aftenposten. Michael Jordan blir hjulpet opp av Scottie Pippen. – Som leder følte han seg forpliktet til å pushe medspillerne til det ytterste, sier sportforfatter Sam Smith til Aftenposten. Foto: Dick Raphael / NBAE / Netflix

– Det var ikke mulig å fortsette

NBA har gått igjennom en revolusjon etter Michael Jordan. Det var helt nødvendig.

– Det var som et ekteskap som haltet. Alle ville at det skulle fortsette, men om man var ærlig med seg selv, så var det ikke mulig å fortsette, sier Sam Smith.

Smith, forfatter av flere bøker om Michael Jordan, og en av bidragsyterne til ESPNs Netflix-serie The Last Dance, forklarer hvordan stemningen var i Chicago da Jordan la opp i 1998.

– Det kunne ikke fungere lenger med Scottie Pippens frustrasjon og Dennis Rodmans uforutsigbarhet.

Serien om Jordans siste sesong med Chicago Bulls, viser en superstjerne med et usedvanlig sterkt konkurranseinstinkt.

Han kan være nådeløs mot lagkamerater som ikke presterer. Og han vises som verdens største atlet, også utenfor banen.

– Som nasjonens kanskje mest populære og elskede kjendis var han med på å endre kulturen i et generelt rasistisk Amerika, sier Smith.

Michael Jordan og Scottie Pippen hadde et unikt samarbeid og vennskap. – Jeg tror ikke Jordan ble dyttet ut av klubben, slik det antydes i The Last Dance, sier Sam Smith. Foto: Sue Ogrocki / NTB Scanpix

Seertall-fall

Jordan drev NBA nesten egenhendig. Etter at han la opp i 1998, ble seertallet for finalekampene halvert. Sporten hadde mistet sin viktigste inntektskilde.

Jordan kom riktignok tilbake for andre gang, for to relativt fruktløse sesonger med Washington Wizards. Men i et NBA som justerte seg til en tid «post-MJ», hvor defensivt spill i tillegg hadde gjort ligaen mindre interessant for seere, måtte det gjøres noen endringer i spillereglene.

– Spillet var bare stygt og kjedelig. Det begynte med New York Knicks sin superdefensive spillestil, og spredte seg rundt i ligaen derfra, sier Seth Partnow, NBA-journalist for The Athletic.

Endringene i spillereglene åpnet for at spillet skulle gå kjappere, og at det forsvarende laget ikke kunne være like fysisk aggressive. Det betydde flere trepoengere.

Syv sekunder

Spilleren som var mest definerende for denne perioden var ikke Kobe Bryant, som nærmest blåkopierte mye av Jordans spillestil, men canadieren Steve Nash på Phoenix Suns.

Lagets offensive taktikk var å score på syv sekunder eller mindre.

– Phoenix Suns var pionérer for det spillet som vi ser i dag. Det var et sjarmerende spill, for de sende alt i angrep, sier Frederik Gnatt, daglig leder i Gimle basket og tidligere basketkommentator for TV2.

Steve Nash i sin tid i Phoenix Suns ledet et lag som dyttet tempoet opp mange hakk. Foto: Mark J. Terrill / AP / NTB Scanpix

– Men de skjøt ikke like mange treere som det gjøres nå. NBA har nærmet seg europeisk basket sånn sett, hvor det var fokus på trepoengere mye tidligere, sier Gnatt.

Han trekker frem OL-kampen i 2004, hvor Litauen slo USAs NBA-stjerner med solid trepoengsskyting.

– Og nå skal alle i NBA skyte treere.

Tredobling

Siden Jordans tid i Chicago Bulls har gjennomsnittet for trepoengsforsøk pr. kamp gått fra 13 til 34, og Bulls sin trepoengkonge i Jordans tid, Steve Kerr, er trener for det definerende laget for spillestilen – Golden State Warriors.

Laget har skutt seg til NBA-finalen hvert år de siste fem årene, og vunnet tre av dem, ledet an av Stephen Curry – som gjerne skyter fra midtbanen. Flere sier nå at NBA trenger en firepoengslinje, mye på grunn av han.

– Curry er uten tvil den mest innflytelsesrike spilleren i NBA nå. Han har tatt det Steve Nash gjorde og utviklet det videre, sier Gnatt.

Stephen Currys skudd fra langdistanse er blitt symbolet på det moderne NBA-spillet: så mange treere som mulig. Foto: Kyle Terada / NTB Scanpix

Mer Europa-vennlig

NBA tilbyr alle kamper til publikum verden over via en egen strømmetjeneste. Seertall i USA er synkende, men økende internasjonalt, og ligaens inntekter har mer enn doblet seg det siste tiåret.

LeBron James – som noen mener kan overgå Jordans meritter – har vært en sentral aktør. Men også et økende kommersielt fokus mot det internasjonale publikumet.

– Nå er det spillere fra hele verden som dominerer i NBA. Og det er arven fra Dream Team i 1992 med Jordan i spissen – de gjorde sporten global, sier Frederik Gnatt.

Michael Jordan og Magic Johnson startet en verdensommspennende basketrevolusjon med The Dream Team i OL i 1992. Foto: Andrew D. Bernstein / NBAE / Netflix

Også The Atlantics Seth Partnow mener at Jordans største innflytelse er på NBAs kommersielle drivkraft.

– Måten samtlige store sportsligaer bygger opp under stjerneimaget til atletene er takket være hvordan Jordan var som person og som atlet. Man kan snakke om at Muhammad Ali var et ikon, men ingen har revolusjonert den økonomiske siden av sport som Jordan.

Hans egen historie

The Last Dance fikk særdeles god mottagelse da den kom, men har også fått kritikk for å være for polert og hyllende av Jordan.

Sam Smith, som har fulgt Jordan hele karrieren, mener at serien gir et bilde av Jordan som er unikt.

– Det er så mange som har fortalt hans historie for han tidligere, også meg selv. Dette er Jordans som forteller sin historie på sin måte, sier Smith.

Jordan og trener Phil Jackson. Foto: Andrew D. Bernstein / NBAE / Netflix

Han mener at det eneste serien er utydelig på, er hvordan Jordans tid i Chicago Bulls endte.

– Jeg tror ikke Jordan og (trener) Phil Jackson ble presset ut, for hvem sier vel nei til Jordan? Jeg ser det som to fremtidsrettede menn som så at denne reisen var slutt, og brukte omstendighetene som motivasjon og unnskyldning til å komme seg over det siste hinderet.

De siste to episodene av The Last Dance slippes til helgen.