KLAR: Her står Runar Espejord sammen med Heerenveens sportsdirektør Gerry Hamstra på pressekonferansen. KLAR: Her står Runar Espejord sammen med Heerenveens sportsdirektør Gerry Hamstra på pressekonferansen. Foto: Pro Shots Photo Agency / Sipa USA

Spissfabrikken var likevel ikke død

KOMMENTAR: Runar Espejord og TIL måtte skille lag. Selv om begge parter neppe er helt fornøyd med avslutningen.

En vårdag i mars 2013 møttes to U17-lag til en kvalikkamp til EM i den lille byen Echt, sørøst i Nederland. Bare et par hundre mennesker satt på tribunen, da Norge skulle forsøke å slå fotballstorheten Italia i et steg mot et eventuelt mesterskap. Allerede etter 23 minutter gikk Italia opp i ledelsen, og alt var som forventet.

I pausen gjorde landslagssjef Bård Flovik et bytte. Fra benken satte han inn Runar Espejord i stedet for daværende TIL-spiller Elias Skogvoll. Det skulle være med på å snu kampen. Men verken Espejords inntreden, eller prestasjonene til profiler som Iver Fossum, Morten Thorsby, Zymer Bytyqi eller Vajebah Sakor klarte å sørge for noen scoringer.

Da klokka nærmet seg 18.00 ebbet dermed kampen ut med det ene målet i en kamp som strengt talt ble glemt i det den var ferdigspilt. Men på tribunen hadde en klubb merket seg spissen med nummer 13 på ryggen.

Heerenveen var en av mange klubber som var på plass, og skulle senere se en rekke aldersbestemte landskamper med den høyreiste tromsøværingen. Dette skal, etter det iTromsø kjenner til, være første gang de så på Runar Espejord.

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø.

Seks år og ni måneder senere offentliggjorde den nederlandske klubben at de hadde kjøpt den nå 23 år gamle spissen fra TIL. Dette kjøpet er dermed på ingen måte tilfeldig, og gir et innblikk i hvordan klubber som Heerenveen jobber. Deres forretningsplan ligner på den TIL ønsker å skape.

Utvikle unge spillere fra eget akademi, som selges videre til en langt høyere pris. Eller hente spillere de har fulgt lenge til en relativt lav pris. I den nederlandske skøytebyen forventes det ikke seriegull, og klubben har på mange måte funnet sin plass litt bak storhetene Ajax og Feyenoord.

Når Abe Lenstra stadion med plass til 27.000 mennesker fylles opp, kommer likevel forventningene til at det skal leveres. Det var hit Martin Ødegaard kom i januar 2017, da han skulle utvikles videre etter oppholdet på Real Madrids B-lag.

Her skal også Runar Espejord i aksjon, noe som kan skje allerede i januar når sesongen starter opp igjen. I Tromsø er Espejords skadehistorikk velkjent. Samtlige sesonger på seniornivå har mer eller mindre vært preget av skader.

Det ligger i kortene at Heerenveen eller andre ville kjøpt Espejord for lengst dersom han hadde hatt en hel sesong der han hadde levert. For fem mål i Eliteserien 2019 er isolert sett ikke godt nok til å bli utenlandsproff. Det sier også alt om hvilket rått talent vi her har med å gjøre. Heerenveen driver ikke med veldedighet.

Kvalitetene til Espejord har likevel overbevist klubbledelsen i den nederlandske klubben, som i år en rekke ganger har sett spissen fra tribuneplass. For dem handler det neste halve året om å få Espejord helt frisk, slik at han kan være i toppslag fra starten av 2020/21-sesongen.

Det betyr selvsagt ikke at han vil være involvert i kamper allerede etter nyttår, men sier litt om forventningene som stilles. Her skal det ikke stresses slik at et nytt tilbakeslag skjer. Og kanskje vil overgangen til naturgress gjøre at Espejord blir helt frisk?

Både for TIL og Espejords del måtte overgangen skje. De fem millionene som kommer inn på TIL-kontoen er mildt sagt nødvendige etter nedrykket. Og selv om mange skulle ønsket det, ville en sesong i 1.-divisjon være helt feil for Espejords sportslige utviklingen.

Nedrykket setter selvsagt en demper på Espejords exit, men i likhet med andre spisser var det på tide å være egoistisk. For TILs del er det en skuffelse at klubben «bare» fikk solgt Espejord for fem millioner.

Den 24 år gamle tromsøværingen fra Sydspissen på Tromsøya føyer seg inn i rekken etter Sigurd Rushfeldt, Ole Martin Årst, Rune Lange og Morten Gamst Pedersen. Alle disse var store profiler som ga opphavet til Tromsø som spissfabrikken i nord.

I mange år har byen ventet på å se en ny lokal spiss ta steget ut. Nå har det igjen skjedd, noe som betyr at myten om TIL som spissenes utviklingsarena kan leve videre.