Hun har et vingespenn NBA verdig. Og Kristine Breistøl (29) tar stadig steg som håndballspiller.

Med sine 193 centimeter er hun Norges kruttsterke våpen i EM-semifinalen mot Frankrike fredag.

Ingen spillere i mesterskapet er høyere. Og få skyter mer spektakulært.

Men fysikken har ikke alltid bare vært en superkraft. For som barn ønsket Breistøl av og til bare å være som alle andre. Her er historien om Oslo-jenta som hadde en gudegave – og hvordan hun omsider slo ut i full blomst.

Inspirert av Larvik-stjerne

Stine Bredal Oftedal bare kastet ballen opp. Så skygget hun banen.

193 centimeter lange Kristine Breistøl kom i store klyv. Hun tok imot, samlet kraft og slang armen fremover. Ballen føk som et prosjektil forbi en forfjamset dansk målvakt.

Øyeblikket viste Norges kraftfulle våpen her i EM.

Men at Norge skulle få en slik ressurs på laget, var langt fra gitt. Det var en del tilfeldigheter på Kristine Breistøls vei hit.

Som 12-åring var hun egentlig en fotballjente. Men hun pleide å se kusinen, håndballspiller Sara Breistøl, briljere for Larvik. Etter hvert ble Kristine Breistøl inspirert.

Hun startet sent med håndball. Men i barndomsklubben Bækkelaget skjønte de at her var det et råmateriale av de sjeldne.

Kristine Breistøls konkurrerer om spilletid mot Henny Reistad, som mange regner som verdens beste spiller. Foto: Beate Oma Dahle, NTB

– Ville helst være som alle andre

For på ungdomsskolen fortsatte Kristine Breistøl å vokse. Og vokse. Og vokse.

På starten av videregående var hun rundt 190 centimeter høy.

Hopper en så høy spiller og skyter, er det veldig vanskelig for kortere spillere å blokkere skuddet. Fordelen på håndballbanen er åpenbar.

– Det er jo en slags superkraft. Men har det alltid bare vært positivt for deg å være så høy?

– Som for de fleste andre er det perioder der det er kult eller mindre kult å være annerledes, svarer Breistøl.

Hun legger til:

– Når man er en jente på 13–14 år, vil du helst være som alle andre. Men håndballen har vært en superfin vei for meg. Jeg utnytter høyden min til noe veldig positivt. Det gjør at man er stolt av å være høy.

Skjøt fart

Veien til å bli håndballspiller i verdensklasse, med koordinasjonen og teknikken som kreves, har imidlertid vært lang.

Breistøl var langt fra en barnestjerne.

Hun slet lenge med å få stort med spilletid på rekruttlaget til Bækkelaget. Men i løpet av to år ble hun plutselig en fremtredende spiller i 1. divisjon.

– Hun tok kjempestore steg på kort tid, mimrer Henrik Wilhelmsen, hennes første seniortrener.

Breistøl hadde skutt i været på noen år og hang litt etter på styrke, koordinasjon og fotarbeid. Det var da det begynte å komme på plass, at hun tok kvantesprang.

– Jeg fikk masse tid til å trene mer spesifikt og indivuelt, forteller Breistøl.

Spådommen

Breistøl, som tidligere sjelden hadde utmerket seg, ble en lovende spiller. I Bækkelaget følte hun seg sett og tatt vare på.

– Det var noen trenere i klubben som hadde troen på meg, kanskje mer troen enn jeg hadde selv. De satset, brukte tid med meg og ga meg sjansen. Da økte gradvis selvtilliten min, sier Breistøl.

Og det bidro nok spådommene til. Da hovedtrener Henrik Wilhelmsen møtte en 17 år gammel Breistøl, skjønte han det umiddelbart: Her var det noe spesielt. Etter hvert proklamerte han at Breistøl hadde «alle forutsetninger til å bli landslagsspiller».

– Hvordan så du det?

– Én ting er de fysiske forutsetningene. Men viktigere er kanskje personen Kristine Breistøl. Jeg skjønte at hun er hel ved og at hun virkelig ville dette, sier Wilhelmsen.

Tiden i Larvik var både preget av skader og oppturer. Her feirer Breistøl seier i cupfinalen over Glassverket i 2015. Til venstre er Gro Hammerseng-Edin. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB

Trøbbel

Høye idrettsutøvere har imidlertid ofte noen særskilte utfordringer. De kan respondere annerledes på trening og dermed være mer skadeutsatt.

Breistøl gikk videre til Larvik, men skader plaget henne i mange år. Spesielt jumpers knee-problemer truet karrieren hennes.

En viktig del av løsningen ble hvile, rett og slett å redusere belastningen. Og sakte, men sikkert begynte Breistøl å få kontroll over kneproblemene.

De siste årene har hun gradvis tatt nye steg. Forrige sesong scoret hun hele 83 mål i Champions League for Team Esbjerg. Men ferdighetene hennes handler om mye mer, ifølge landslagets assistenttrener Tonje Larsen.

– Hun er en god skytter, men tilfører også mye i forsvar. Hun bruker høyden sin bra. Hun har jobbet veldig godt de siste årene med forflytning og posisjonering i forsvar. Hun har mye å tilføre laget, sier Larsen.

Og det kan Norge trenge i fredagens semifinale mot Frankrike. Kanskje får vi se Breistøl dundre inn en scoring eller fem.

– Det å ha de fysiske forutsetningene du har ... Har det lagt mer press på deg opp gjennom årene?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg legger ikke mer press på meg selv på grunn av at jeg har kvaliteter ikke alle andre har. Henny (Reistad) har eksplosiviteten som er helt unik, Vilde (Ingstad) har fysikken, Nora (Mørk) og Stine (Bredal Oftedal) har teknikk, fighter-egenskaper og lure håndballhoder. Alle kan finne kvaliteter med seg selv som er unike, uten at det fører til ekstra press, sier Breistøl.

Norge-Frankrike spilles fredag 20.30. Kampen sendes på TV3.