ØYEBLIKKET: Her har Fitim Azemi akkurat sikret TIL-seieren gjennom lagets tredje mål på Brann Stadion søndag kveld. En glad Aidan Barlow er på full fart for å juble sammen med målscoreren. ØYEBLIKKET: Her har Fitim Azemi akkurat sikret TIL-seieren gjennom lagets tredje mål på Brann Stadion søndag kveld. En glad Aidan Barlow er på full fart for å juble sammen med målscoreren. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

TIL-seieren som gjør oss forbannet

KOMMENTAR: «Gutan» skaper forventninger de ikke klarer å leve opp til. TILs Robin Hood-evner blir stadig mer mystisk.

Med kapteinen på sykehuset, og 0–1 i sekken på Brann Stadion, var det nok mange som trodde på en tung TIL-aften i Bergen søndag kveld rundt klokka halv sju. Og hvem kan bebreide dem?

Tromsø Idrettslag hadde i de tre foregående bortekampene tapt 0-4, 1–5 og 2–5.

En time senere hadde alt snudd. En knestående Fitim Azemi hadde akkurat sendt TIL opp i 3-1-ledelse foran et hjemmepublikum som knapt trodde hva de så. Blaserte bergensere gadd knapt bue på det overbetalte laget sitt etter å ha blitt tatt på sengen av Norges mest ustabile gjeng. Min kollega Øyvind Sivertsen mener dette er Simo Valakaris største bortetriumf, og jeg gir han rett i det.

For på tross av den skrekkelige starten, og uten kapteinen til å lede seg, maktet TIL likevel å «snu kjerringa» mot et av de forventede topplagene i Eliteserien.

Jeg er ikke overrasket. TIL har i 2019 vært fra himmel til helvete i prestasjonene. En skrekkelig tapsrekke i vår ble fulgt opp av seirer mot topplagene Molde og Rosenborg. Disse ble igjen fulgt opp av kjipe uavgjortkamper mot LSK og Mjøndalen på Alfheim.

Det eneste vi kan fastslå med TIL er at de er umulige å spå. Til frustrasjon for alle som følger klubben utenfra. Dersom laget hadde vært på det jevne, og vært plassert på nedre halvdel av tabellen, ville forventningene vært deretter.

Virkeligheten er en helt annen. TIL evner ofte ikke å vinne kamper der mange forventer seier. Og når de er dårlige, er det uforståelig svakt. I stedet finner de en måte å vinne kamper som denne i Bergen, og viser igjen at de er laget i Eliteserien med størst variasjon. En oddssetters mareritt.

Hvis TIL hadde spilt på det nivået som mot Brann gjennom på fast basis ville laget vært i medaljekampen. I stedet blir poengene en livsviktig seier på veien mot ny eliteseriekontrakt.

Etter slike kamper hadde det vært enkelt å utbasunere at «dette kan bli vendepunktet i sesongen». Klok av erfaring kan vi nok droppe det. Ingen, heller ikke laget selv, kan tro at TIL nå er friskmeldte. Det jeg derimot kan forstå, er hvordan folk blir oppriktig forbannet og oppgitt når TIL spiller dårlig. Fordi alle vet hvor høyt toppnivået kan være.

Før TIL utliknet til 1–1 etter 39 minutter var det mange som i sosiale medier, og på iTromsøs Helge-chat, valgte å ytre sin frustrasjon mot måten TIL spiller på. Simo Valakaris «naive spillestil» får ofte skylden når resultatene ikke går rett vei.

Mot Brann var det nettopp Valakaris spillestil som ga «Gutan» verktøyet til å snu kampen. Riktignok var Morten Gamst Pedersen både heldig og god da Brann-kaptein Vito Wormgoor headet ballen i eget mål på et innlegg. Men måten TIL overtok, og styrte kampen på, etterpå handler om mer enn bare «god innsats» og «å blø for drakta». De to nevnte punktene er selvsagt sentralt i enhver fotballklubbs vei mot suksess.

Likevel er det spennende å se på TIL når de lykkes med sin ballbesittende stil. Bergens rødkledde stolthet ble i lengre perioder bare løpende imellom TIL-spillere som enkelt holdt ballen i laget. Ikke før de siste 10 minuttene klarte Brann å skape et reelt trykk på «Gutan».

Argumentasjonen om at TIL-spillerne ikke er gode nok for å spille slik Valakari vil faller på steingrunn etter kamper som denne. Faktum er likevel at når TIL spiller dårlig starter det ofte med at det andre laget vinner ballen høyt i banen. Eller at TIL selv roter bort ballen mot et lag som har «parkert bussen». TILs fullstendige ustabile fremtreden blir uansett stadig mer mystisk og frustrerende.

Mystisk bør ikke resultatet etter Daouda Bambas albue på Simen Wangberg være. Hvordan NFFs disiplinærutvalg skal unngå å suspendere Trond Mohn-betalte Bamba ut sesongen er vanskelig å se. Episoden gir i hvert fall de som vil ha VAR inn i norsk toppfotball vann på mølla.