Søndag vedtok det internasjonale svømmeforbundet (FINA) nye retningslinjer for transpersoners deltakelse i svømmesporten, med regelendringen om at en person som er født som en mann, ikke kan delta i kvinneklassen med mindre personen kan bevise at de ikke har gått gjennom den mannlige puberteten ut over det andre Tanner-stadiet (hvor kroppen begynner den fysiske utviklingen) eller etter fylte tolv år, alt ettersom hva som kommer sist.

I praksis betyr det at transpersoner som har hatt en mannlig pubertetsperiode ikke kan delta i kvinneklassen.

Den amerikanske collegesvømmeren Lia Thomas er blant dem som har blitt rammet av vedtaket. Thomas vant collegemesterskapet (NCAA Championship) på distansen 500 yards tidligere i år, en seier som skapte mye debatt i USA. Thomas hadde et ønske om å satse mot OL i 2024, men nå er det klart at hun ikke vil få muligheten til å kvalifisere seg til mesterskapet.

ØVERST PÅ PALLEN: Lia Thomas på toppen av podiet etter et collegestevne i USA i februar. Foto: JOSEPH PREZIOSO / AFP

Den internasjonale olympiske komité (IOC) vedtok selv i 2021 retningslinjer for transutøvere i de olympiske idrettene. I debatten om transpersoner i idretten, er det i all hovedsak fordelen økte testosteronverdier kan gi for utøvere som ønsker å konkurrere i kvinneklassen som har vært kjernen.

I retningslinjene til IOC, som ikke er juridisk bindende, skriver de at det skal antas at det ikke er noen fordeler med et skifte av kjønnsklasser, før det eventuelt kan bevises at det er det. Videre skriver de at det må være opp til hver enkelt idrett å bedømme hva som vil være riktig for deres idrett.

Og her ble altså, ifølge BBC, det internasjonale svømmeforbundet den andre olympiske idretten som kom med regler som utelukker transkvinner. I 2020 kom det internasjonale forbundet for Rugby Union (World Rugby) med retningslinjer som sa at de ikke anbefalte transkvinner å delta i kvinneklassen på grunn av fysiske fordeler. De åpnet samtidig for at transkvinner kunne delta i kvinneklassen i konkurranser på lokalt nivå.

Det internasjonale forbundet for Rugby League fulgte tirsdag etter, og utestengte alle transkvinner fra kvinneklassen frem til de har landet et endelig regelverk.

FØLGER MED: Friidrettspresident Sebastian Coe. Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP

Mye tyder på at friidrettsforbundet (World Athletics) kan være de neste som følger etter.

– Vi har alltid trodd at biologi trumfer kjønn og vi vil fortsette å gjennomgå våre retningslinjer i tråd med dette. Vi vil følge vitenskapen, sier friidrettspresident Sebastian Coe til BBC, og legger til at forbundet skal diskutere et nytt regelverk mot slutten av 2022.

Også det internasjonale fotballforbundet (FIFA) er i en prosess hvor de ser på mulige endringer i regelverket. Det opplyser en talsperson til Reuters.

Utøvere med hyperandrogenisme, kvinner med økt produksjon av mannlige hormoner, har i friidretten vært et kontroversielt tema i flere år. Caster Semenya, spesialist på 800 meter, tok friidrettsverden med storm i 2009. De siste årene har hun kjempet mot både friidrettsforbundet og idrettens voldgiftsrett for å få lov til å konkurrere uten å måtte ta hormonnedsettende medisiner.

Friidrettsforbundet World Athletics vedtok imidlertid i 2019 regler for hvor høyt testosteronnivå utøvere kan ha hvis de skal delta på distanser mellom 400 meter og én engelsk mil (1609 meter). Regelverket gjelder både for transkvinner og for kvinner med hyperandrogenisme.

Det nye regelverket tilsier at utøverne må ha et testosteronnivå på under 5 nmol/l, og siden 2020 har Semenya kun løpt øvelser fra 2000 til 5000 meter for å få lov til å konkurrere uten å måtte bruke hormonedsettende medisiner. Årsaken til at de nevnte distansene er valgt, er at det forbundet hevder vitenskapen viser at det er på distansene mellom 400 og 1609 meter at et økt testosteronnivå gir den største fordelen.

SKIFTET DISTANSE: Caster Semenya har gått bort fra mellomdistanseløping etter at det internasjonale friidrettsforbundet innførte testosteronregler. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters

Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) vedtok i forrige uke å senke den tillatte testosterongrensen for transkvinner fra 5 nmol/l til 2,5 nmol/l.

Ifølge forskningen UCI har lent seg på har 99,99 prosent av alle kvinner testosteronverdier på under 2,5 nmol/l.

Samtidig har de valgt å øke overgangsperioden for transkvinner som ønsker å gå fra herreklassen til kvinneklassen fra 12 til 24 måneder, med bakgrunn i en forskningsrapport at den mulige fordelen i muskelstyrke ikke forsvinner før etter to år.

I fjorårets OL fikk vektløfteren Laurel Hubbard delta i kvinneklassen. Hun tilfredsstilte da det gjeldende regelverket til IOC, som tilsa at utøverne måtte ha et testosteronnivå på under 10 nmol/l minst 12 måneder før deres første konkurranse.

Hubbard ble den første åpne transkvinnen til å delta i vektløfting i OL. 43-åringen mislyktes i alle sine tre første løft og havnet på sisteplass.

FIKK DELTA I OL: Laurel Hubbard, her fra Commonwealth Games i 2018. Foto: PAUL CHILDS / Reuters

Tidligere i sommer ble det kjent at kajakkpadleren Sasha Vales Toledano (25) ikke får stille i kvinneklassen i Ekstremsportveko på Voss. Ekstremsportveko følger reglene til The Association of Whitewater Professionals (AWP). Det internasjonale forbundet skriver på sine nettsider at de har tatt utgangspunkt i retningslinjene til IOC, og valgte å skille mellom en åpen klasse (hvor alle kan delta) og en kvinneklasse (hvor kun biologisk fødte kvinner kan delta).

– I kajakkpadling kan menn, som har mer kraft, prestere 10–20 prosent bedre enn kvinner. Kraft og muskler er en av de viktigste ferdighetene for å ta seg fremover i kajakken. Derfor ville det ikke vært rettferdig å la ikke-biologiske kvinner delta i samme klasse som biologiske kvinner, sa AWP-president Michele Ramazza til VG.