Et tosifret antall skader, inkludert hele fire korsbåndskader, har gjort veien til toppen utfordrende for alpinisten.
Etter å ha tatt sølv i junior-VM allerede for åtte år siden, var det liten tvil om at Tviberg var et stort talent. Likevel måtte hun vente til hun ble 27 år før hun for første gang kunne ta steget opp på pallen som senior.
Det skjedde like godt i OL – da hun søndag var med å ta bronse i lagkonkurransen.
– Det var stort. Det var to veldig gode løpere i Thea (Louise Stjernesund) og Fabian (Wilkens Solheim). De gjorde en kjempejobb for laget, men det var nå et lag. Det var en OL-medalje uansett, og noe mange har drømt om siden man var liten, sier pappa Torgeir Tviberg til VG.
Maria Tviberg sesongåpnet med å kjøre inn til femteplass og karrierebeste i storslalåm i Sölden. Siden ble det en del utkjøringer og bare et par topp ti plasseringer frem mot OL.
I OL-løypene i Yanqing ble det først en tolvteplass i storslalåm, før hun kjørte ut i slalåm. Dermed var bronsemedaljen i lagkonkurransen en etterlengtet opptur på mange måter.
– Jeg tror det kommer til å hjelpe bra for selvtilliten min. Det har gått litt opp og ned i år. Det her er sykt kult. Nå har man det her også på CV-en, sier hun til VG.
Torgeir Tviberg beskriver datterens reise til seierspallen slik:
– Den har vært lang og kronglete.
For 13 år siden – da Maria var 14 – flyttet hun og familien fra Bergen til Geilo. I stedet for å bruke flere timer i bil hver helg, fikk man bare ett minutt ut i alpinbakkene.
– Å bo på Geilo har gjort tingene enklere. Når hun har kjempet seg tilbake fra skadene har ikke landslaget hatt noe tilbud. Da har hun vært her og trent seg opp igjen. Det hadde ikke gått i Bergen, sier Torgeir Tviberg.
Den første alvorlige skaden kom allerede da Maria var 16 år. Da røk korsbåndet for første gang, i tillegg til at menisken og leddbåndet ble skadet, og hennes første operasjon måtte gjennomføres.
Siden har det ballet på seg, OL 2018 i Pyeongchang og VM 2021 i Cortina er blant mesterskapene Maria Tviberg har måttet se fra sidelinjen grunnet nye skader.
– Hun er sta når hun har satt seg et mål. Mange gir seg etter én korsbåndskade. Etter to begynner det å bli ganske muggent. Hun har hatt fire. Det er ikke mange som ville fortsatt da. Det er noen, men det er få, sier Torgeir.
– Jeg tror jeg har beregnet at hun har hatt seks år på sidelinjen med skader, så karrieremessig er hun bare 21 år. Det er kanskje derfor hun holder motivasjonen oppe. Hun har ikke slitt seg ut på å kjøre alpint ennå.
Thea Louise Stjernesund er også mektig imponert over lagvenninnen:
Torgeir Tviberg tror en annen avgjørende faktor for at datteren alltid har kommet tilbake er at hun har gjort det bra i junior-VM, verdenscupen, samt at hun har vunnet kongepokal.
– At du har vært der oppe og gjort det bra gjør det lettere å motivere seg til å komme tilbake, sier han.
– Hun har tidligere sagt at hun har hatt dårlig samvittighet for sine trenere og foreldre når hun har blitt skadet. Hvordan har det vært for far?
– Det har gått fint. Det er hun som tar valgene, jeg stiller bare opp. Jeg har vært mye med henne i disse skadeperiodene, men det er alltid hun som tar valgene sine, forteller Torgeir og legger til at det satt lengre inne etter at korsbåndet røk for fjerde og siste gang da Maria falt i over 100 kilometer i timen i Lake Louise i 2017.
– Da tror jeg hun gikk et par runder med seg selv, og så litt på studiekataloger og ulike alternativer. Det varte veldig kort, og det gikk bare et par uker før hun skulle tilbake, sier han.
Og tilbake kom hun. Drøyt fire år senere kan hun kalle seg olympisk medaljevinner.