– Eller er dere så bundet av avtaler og inngrodd disiplin at dere ikke våger å mene noe selv? spør Håkonsen i et leserinnlegg i Vårt Land.

Han liker ikke at norske langrennsløpere ikke svarer på spørsmål om menneskerettighetsbrudd i Kina, som NRK meldte tidligere i uken.

– De er langrennsløpere, og ikke politikere, sier de. Lederne også. I noe som minner mistenkelig om et samkjørt opplegg preppet av skiforbundets kommunikasjonsrådgivere, skriver Håkonsen og spør om de har ytringsfrihet.

– Kan noen med hånden på hjertet hevde at Norges Idrettsforbund og underliggende forbund stimulerer til fri ytring og debatt blant sine utøvere? Kan de si og mene hva de vil uten å risikere straff? spør Håkonsen.

Han tror at Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komité ville ha gjort alt for å overtale Johannes Høsflot Klæbo til å endre mening hvis han hadde sagt at han ville boikotte Beijing-OL som følger av Kinas behandling av uigurene.

Idrettspresident Berit Kjøll mener at en del av Håkonsens påstander er «direkte feil». Nederst i saken følger hennes svar.

IDRETTSPRESIDENT: Berit Kjøll, her etter en av pressekonferansene til regjeringen i mars. Foto: Berit Roald, NTB

Til VG utdyper Håkonsen, blant annet etter å ha lest denne artikkelen på NRK:

– Hvis det er politikere og bare eliten som skal styre alt, så er det ikke bra. Da blir det på mange måter som i Kina, der bare den politiske eliten kan ytre seg uten å risikere straffe.

– Blir kanskje straffet

– Er norske utøvere redde for å mene noe?

– De ligger under et forbund eller en klubb, og de blir kanskje straffet om de sier noe feil. Det er i så fall ikke bra for noen - om de blir straffet for egne meninger. Det er i og for seg greit å ikke ha meninger, men når det er så viktige saker som dette ... det blir litt som en rørlegger skulle si «jeg er bare rørlegger, jeg». Et yrke skal ikke være en unnskyldning for at du ikke skal ha politiske meninger.

Terje Håkonsen roser fotballandslaget for at de i hvert fall markerer hva de mener – men er samtidig klar på at det er på høy tid.

T-SKJORTENE: Erling Braut Haaland (til venstre) og de norske landslagsgutta har brukt t-skjortene som plakat for sine meninger i debatten om fotball-VM i Qatar. Foto: JORGE GUERRERO / AFP

Han peker på at de gjennom mange år har stilt opp mot rasisme i UEFA-sammenheng, og mener at det er «samme båten».

– De stiller alltid opp mot rasismen, men uttaler seg aldri om andre menneskerettigheter.

Håkonsen lurer på om langrennsløperne vil følge opp fotballandslaget.

– Det er jo ikke så veldig mye Amnesty ber om, sier Håkonsen – og viser til en kronikk i VG der generalsekretær John Peder Egenæs ikke skriver om boikott, men derimot at norske utøvere gjennom sosiale medier og tradisjonelle medier viser at de er på lag med menneskerettighetene.

– Hva synes du om fotballandslagets markeringer?

– Det er et steg. Jeg vet ikke hvordan de vil fungere om en utøver uttalte seg sterkt. Det vet jeg ikke. Men FIFA har jo vært like ille og kanskje enda verre enn IOC før i tiden. Likevel er det få fotballspillere som tør å stå frem.

– Men det er vanskelig å stå alene?

– Ja, jeg vet jo alt om hvordan det er å være alene om en mening. Men hvordan skal det gå om alle bare ser bort? spør Terje Håkonsen, og mener at det ikke er så stor forskjell på toppidrettsutøvere og folk flest sånn sett.

– Vil ikke snakke negativt

– Folk flest har jo masse å tenke på hele tiden. De fleste jobber og sliter hver eneste dag for å få endene til å møtes. Er det grunn god nok til aldri mene noe? Da kan all verdens elendighet passere? For at vi skal få den friheten og livskvaliteten vi ønsker, så må folk bry seg. Så enkelt er det, skriver han i Vårt Land.

Håkonsens oppfatninger er slett ikke nye. Han har i mange år kritisert de store idrettsorganisasjonene. Når VG spør om han tror Norge vil kritisere IOC for at de ikke tar opp uigurenes situasjon i Kina, svarer han:

– De vil ikke snakke negativt om IOC! Det er trist at så mange ser vekk, gjentar Håkonsen.

– Dette gjelder ikke bare Norge. Det gjelder de fleste andre land også.

– Kjenner ikke godt nok

Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund reagerer slik på Håkonsens innlegg i Vårt Land:

– Jeg er kjent med Terje Håkonsen sin uttalelse om norsk langrenn og hans syn på vår OL-deltagelse. Han har som alle rett til å ytre sine synspunkter, men han kjenner nok ikke godt nok til skiløpernes hverdag hvis han mener OL ikke er viktig for deres profesjonelle liv som skiløper, mener Bjervig.

– I tillegg er det selvsagt opp til hver enkelt løper om de ønsker å delta eller eventuelt boikotte et OL i Kina. Skiforbundet langrenn tar klar avstand fra brudd på menneskerettighetene og har dialog med flere for å få mer kunnskap om situasjonen i Kina. Løpergruppa skal diskutere dette grundig før vi tar stilling til hvordan vi kan engasjere oss, sier Espen Bjervig.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig under en langrennshelg tidligere i vinter. Foto: Terje Pedersen, NTB

Terje Håkonsen spør altså om det er en så «inngrodd disiplin» at norske utøvere ikke våger å mene noe selv. Idrettspresident Berit Kjøll svarer slik på det:

– Det eksisterer ingen «inngrodd disiplin» som hindrer våre utøvere å ytre seg eller markere et standpunkt knyttet til OL/PL i Beijing i Kina. Våre utøvere har full ytringsfrihet i forbindelse med OL/PL.

Full ytringsfrihet

– Dersom norske OL eller Paralympics-utøvere ønsker å markere et politisk engasjement i forbindelse med Beijing 2022, så vil jeg se positivt på det. Vi har full ytringsfrihet for alle våre utøvere. Men full ytringsfrihet innebærer også friheten til å ikke markere sine synspunkter. Det må også respekteres, mener Kjøll og fortsetter:

– NIFs hovedoppgave frem mot OL og PL i Kina, er å opplyse, bevisstgjøre og åpne opp for debatt. Derfor arrangerer vi seminarer og debatter om dette temaet hvor hele norsk idrett inviteres til å delta. Et slikt seminar ble avholdt senest i mai, hvor flere fagmiljøer bidro med kunnskap om dette teamet. NIF har et samarbeid med Amnesty og andre fagmiljøer som bidrar til å gi både utøvere, støtteapparat og hele idrettsorganisasjonen relevant kunnskap om mennskerettighetssituasjonen og andre relevante forhold i Kina.

Idrettspresident er ikke med på Håkonsens resonnement om at NIF hadde prøvd å overtale Klæbo til å endre mening om han ville boikotte:

– Dette er ikke en korrekt fremstilling av de faktiske forhold. Det er frivillig for våre kvalifiserte utøvere å delta i OL og PL. Dersom en utøver på bakgrunn av personlig overbevisning ikke ønsker å delta i OL eller PL, kan utøveren gjøre dette på et fritt og selvstendig grunnlag. Norges idrettsforbund har verken et mandat eller et ønske om å overtale en utøver som velger å ikke delta om å skifte standpunkt, sier hun.