– Ja, vi har gått tilbake til det vi gjorde den gang, bekrefter Håvard Lorentzen.

Han har sammen med resten av allroundlandslaget gjennomført den første av tre uker på treningssamling i Inzell – snaut fem måneder før Beijing-OL i februar neste år.

Lorentzen og sprintlaget med Jeremy Wotherspoon som sjef skal være i den tyske skøytebyen i tre uker, allrounderne med blant andre Sverre Lunde Pedersen, Ragne Wiklund og trener Bjarne Rykkje greier seg med to uker.

– Jeg gleder meg til å få trøkt til litt, og at vi får målt oss mot resten av verdenseliten som også skal være der, sier Håvard Lorentzen.

Han forteller at han har sluppet unna sykdom og skader gjennom hele sommeren, med unntak av dose to av coronavaksinen. Den påførte ham feber et lite døgn.

– Alt har gått som det skal, sier han.

Det vil si at det har gått som det gjorde fra da han to år før Pyeongchang-OL startet treningsprogrammet som kulminerte med suksess i februar 2018.

Det startet under daværende sprinttrener Finn Halvorsen og fortsatte med Jeremy Wotherspoon.

– Treningsmengden nå er vel så stor nå som den var forrige OL-sesong, sier Håvard Lorentzen.

Mye tid i skøytestilling og mer tid på treningssykkelen. Det var essensen den gang, og det er det den er igjen nå. Intensiteten er heller ikke så høy som de to siste årene, noe som også er i tråd med oppkjøringen til 2018-OL.

Håvard Lorentzen, som kronet OL-sesongen 2017/18 med å bli sprintverdensmester i Kina rett etter OL-suksessen, påpeker at han gjorde gode løp forrige sesong også - men at det var litt stang ut når det gjaldt pallplasseringer.

– Jeg manglet råskapen mot slutten av 500-meteren. Klarte ikke å bevare farten de siste 200 meterne, forklarer han.

Han runder 29 år i begynnelsen av oktober og mener det er «sykt» at det er gått fire år siden forrige gang OL nærmet seg med stormskritt. På spørsmål om han fortsatt tøyer mye, som Wotherspoon mente han måtte da han trådte inn som sjef, svarer han ja. Han må det av hensyn til ankelstabiliteten. I den sammenheng må han bygge opp skøytene under hælen slik at han kan sitte dypere ned mot isen.

– Merker du at du er blitt eldre?

– Ja, jeg merker at kroppen må varmes opp mer nøye. Jeg kjenner det i hoftene og ryggen. Stølheten sitter lenger i. Jeg har kjent det de siste to årene etter hofteskaden, svarer Håvard Lorentzen.

Han mener at han aldri - bortsett fra den dramatiske og alvorlige kuttskaden i nettopp Inzell for seks år siden - har pådratt seg ekstreme skader.

PS! Intervjuet med Lorentzen ble gjort før avreise til Inzell.