– Alt som gir privilegier til de store, går i feil retning, mener Per Ravn Omdal, tidligere visepresident i UEFA (det europeiske fotballforbundet).

Han beklager derfor det nye CL-formatet fra 2024/25, men han ser at det er et resultat av forhandlinger gjennom mange år, helt siden han selv satt midt oppi det på 90-tallet.

Storklubbenes Super League ble en døgnflue, men kampen om hvordan europeiske klubbfotballen skal se ut, fortsetter. UEFA går neppe med på å forandre nye Champions League, ifølge NFF-president Terje Svendsen.

– Det er brukt mye krefter siden 2016 på denne modellen, så det sitter langt inne, sier Svendsen.

Han har vanskelig for å se løsninger som tilfredsstiller både små og store.

Lars Tjærnås, som kommenterer Champions League for Viaplay, har et todelt ønske: «Plass til klubber fra mindre nasjoner i minst like stor grad som nå» og «sørge for et format som gir flest mulig betydningsfulle kamper».

– Jeg ønsker ikke den dreiningen som er foreslått. Jeg vet det er en utopi, men jeg hadde heller sett en dreining motsatt vei – tilbake mot en tid der de største ligaene hadde færre representanter, og det var enklere for klubber fra litt mindre nasjoner å kvalifisere seg, sier han.

TIDLIGERE FOTBALLTOPP: Per Ravn Omdal under et VG-intervju i 2019. Foto: Mattis Sandblad

I Champions League-gruppespillet denne sesongen var halvparten av de 32 lagene fra fire nasjoner – Spania, Tyskland, England og Italia.

Elleve av UEFAs 55 nasjoner fikk plass i Champions League.

Per Ravn Omdal erkjenner at man bare må «leve med dette», og heller forsøke å bremse utvikling så godt man kan.

– Jeg har tillit til at UEFA-systemet gjør maksimalt for å bevare en utvikling som er i favør av de mindre, sier han.

– Rosenborg ble i sin tid kjent over hele Europa og var en enorm inspirasjon for de andre klubbene her hjemme. Jeg er særdeles opptatt av at det fortsetter, alle må få ha en teoretisk mulighet – få lov til å dyrke drømmen, sier Omdal.

Karen Espelund, nåværende styremedlem i Rosenborg og tidligere UEFA-styremedlem, mener Super League-klubbene «gir helt f ... i» at UEFAs turneringer sikrer solidaritetspenger til mindre klubber, toppfotballen på kvinnesiden og til breddearbeid.

– Styresammensetningen i ECA (The European Club Association) viser hvor makten klubbene imellom ligger – og det er krevende med et mer balansert syn. UEFA har gradvis tilpasset seg kravene fra ECA – også med den konstante trussel som har ligget der siden 1990-tallet fra toppklubbene om å bryte ut slik de prøver på nå, sier hun.

I nye Champions League fra 2024/25 økes antall klubber fra 32 til 36, og det blir bare én felles tabell. De fire nye plassene fordeles slik:

Roar Stokke, også han kommentator for Viaplay, mener Real Madrid-president Florentino Pérez stiller «fotballens viktigste spørsmål»: Hvordan tilpasse produktet til nye kunder, den oppvoksende generasjonen og dens kjøpekraft og betalingsvilje?

– Vil de neste kundene sette av 180 minutter på høsten til å se Barca mot Ferencváros, hvor resultatene er mer og mer gitt, eller Barca mot Bayern München, PSG og City? spør han retorisk.

Han mener en slags variant av en superliga, i regi av UEFA eller klubbene selv, vil komme.

– Fordi å utjevne forskjellene er umulig, utviklingen feil vei er ikke reversibel. Vi snakker kun om et spørsmål om tid før en slik liga, i en eller annen fasong, er en realitet, sier Stokke.

Terje Svendsen mener «cupens prinsipper» tilsier at det bør være mulig for flest mulig ligamestere å kvalifisere seg.

At forskjellen mellom store og små nå er så stor, omtaler han som «et kjempedilemma».

– UEFA har forsøkt å holde familien samlet. Argumentasjonen til de store er at det blir for mange uinteressante kamper når mindre nasjoner får anledning til å kvalifisere seg, sier han.

Fotballpresidenten mener solidaritetsmidlene – penger som går til ikke-deltagende klubber og nasjoner – må økes.

– En del har gått til klubber i Premier League. Etter vår mening kan man ikke kalle det solidaritetsmidler lenger.