– Jeg synes Høies uttalelse om at fotballen er lite solidariske, er urimelig. Det understreker et problem, sier direktør for Toppfotball & Landslag, Lise Klaveness, til VG.

Helseministeren sier følgende til NTB:

– Fotballen har vært blant de områdene som har fått flest unntak gjennom hele pandemien. Fotball er også det forbundet i Norges idrettsforbund som jeg opplever har vært gjennomgående mindre solidarisk med resten av idretten gjennom pandemien.

– Jeg er dypt imponert over mange deler av myndighetenes håndtering av krisen. Men erfaringen gjennom året er at regjeringen ikke har hatt politisk vilje til å gi idretten plass og prioritet. Og da mener jeg idretten og ikke bare fotballen, understreker Klaveness.

– Vi har blitt møtt med veldig mange politiske markører om at fotball har fått så mye, at vi har fått særfordeler, men det er ikke realiteten, mener hun.

– Gjennom halvannet år har vi møtt de strengeste restriksjonene i hele Europa og har som eneste nasjon måtte belaste andre land med våre egne landskamper. Alle våre utviklingsnivåer i bredden har hatt fotballtreningsforbud i halvannet år. Når det har vært strengt for hele landet så har det også vært en veldig stor aksept i fotballen. Men når man åpnet veldig opp for øvrig, for eksempel for nattklubber og utenlandsreiser, har fotball og idrett stått igjen. Idretten har ikke blitt politisk prioritert.

Lise Klaveness uttrykker en klar frustrasjon over at NFF ikke har fått møtt Bent Høie direkte gjennom pandemien. Abid Raja har vært direkte dialog. I fjor inviterte kulturministeren NFF til møte via Twitter.

– Vårt ønske om direkte og proaktiv dialog har blitt møtt med en reell opplevelse hos regjeringen at dette er forstyrrende støy og lite forståelse for den bevegelsen vi representerer. Det ender med at Høie sier at vi har vært usolidariske. Det er leit at øverste ansvarlige for helse setter idretten opp mot andre på denne måten. Bent Høie har ikke har anledning til å møte oss en eneste gang til tross for mange henvendelser. Jeg har tenkt at det hadde vært lurt. Selv om det er kultur som er vårt departement så vet vi at mange av de reelle avveiningene skjer hos helse.

Ståle Solbakken svarte etter Nederland-oppgjøret onsdag kveld bekreftende på TV 2s spørsmål om han ønsker regjeringsskifte etter valget 13. september.

Klaveness er den Solbakken rapporterer til. Hun reagerer ikke negativt landslagssjefens uttalelse.

– Jeg har et veldig godt samarbeid med Ståle Solbakken. Han er ufiltrert og snakker direkte. Sånn er han og det står han for. Det har en verdi. Det han formidler om hvordan idretten ikke har fått den politiske prioriteten den burde er noe vi er vel omforent om, sier hun og legger til:

– Når Solbakken svarer det han svarer så må du ta det med ham, men jeg skjønner ikke at Høie sier at vi igjen har gjort dette til partipolitikk.

KLAR TALE: Helseminister Bent Høie under torsdagens pressekonferanse med regjeringen.  Foto: Bjørn S. Delebekk, VG / Ali Zare, NTB

– En av årsakene til at Norge har klart å håndtere denne pandemien er at vi har unngått at det har gått partipolitikk i pandemihåndteringen. Så jeg er både overrasket og skuffet over at Norges Fotballforbund igjen forsøker å gjøre pandemihåndteringen til partipolitikk. Det tror jeg ikke den norske befolkningen er enige med fotballen i, sier Høie til VG.

– For meg som toppfotballsjef har dette slettes ikke vært partipolitikk det har vært et veldig brennende ønske om at vi i samarbeid med myndighetene kunne forsøke å finne smittevernfaglige forsvarlige løsninger samtidig som vi bevarer noenlunde konkurransekraft i idretten. Men nå fikk vi jo dette et crescendo som i utgangspunktet ikke har noe som helst med partipolitikk å gjøre, sier Lise Klaveness og kaller statsrådens uttalelse om at fotballen har vært usolidarisk for igjen for «en urimelig reaksjon», sier Klaveness.

– Det Solbakken sier er at vi har hatt de strengeste restriksjonene, har måtte belemre andre land med våre landskamper, og at regjeringen har vært et stykke unna å forstå den globale konkurransen og de globale kompromissene vi er en del av. Vi blir hele tiden møtt med at Norge har en annen strategi og at andre land må gjøre som de vil. At landene må gjøre egne vurderinger er selvsagt korrekt, men sammenligningen med andre land og konkurransekraften vi mister har vært et forsøk på å få frem noe helt grunnleggende med toppidretten som en global konkurranse. Idretten og toppidretten, Norges største bevegelse, fortjener større nysgjerrighet og engasjement for hvordan tillatelser kan gis på en forsvarlig måte, mener Lise Klaveness.