Klaveness søkte seg aldri til det valgte vervet som ny NFF-president. Hun takket til og med nei da valgkomiteen tok kontakt med henne på slutten av fjoråret.

40-åringen er allerede toppfotballsjef i Norges Fotballforbund og trives i jobben. Den gir henne rundt 1,7 millioner kroner i året.

Men valgkomiteen ga ikke opp. Og etter hvert steg også entusiasmen hos Klaveness selv. På et tidspunkt ble lønn et tema. Da fikk hun vite at dagens president, Terje Svendsen, hever en lønn på 12G (tilsvarende 1,27 mill. kroner).

– Jeg ga uttrykk for at det er vanskelig for meg å påta meg en rolle med økt ansvar og mindre arbeidsrettslig trygghet i NFF og samtidig gå ned i lønn, skriver Klaveness i en e-post til VG.

Hun ga, skriver hun, også uttrykk for forståelse dersom NFF ønsker å beholde presidentlønnen på dagens nivå.

Men det ønsket ikke valgkomiteen. De svarte med å tilby Lise Klaveness en lønn på 16G – tilsvarende 1,7 millioner kroner i lønn.

Det er på nivå med det statsministeren i Norge tjener, ifølge Faktisk.no.

– Vi fant det svært urimelig at en kandidat fra vår egen organisasjon skal lide et stort økonomisk tap i fire år ved å takke ja til noe hun ikke hadde søkt på eller var innstilt på å ta i utgangspunktet, sier leder i valgkomiteen Torleiv Sandvik.

VELGES TROLIG: NFF holder forbundsting i Oslo kommende helg. Alt tyder på at Lise Klaveness velges til ny fotballpresident. Dermed blir hun NFF-styrets leder. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Finnes det ikke mange andre kandidater som kunne gjort denne jobben på en god måte, men uten å bruke så mye av fellesskapets penger?

Sandvik svarer bekreftende på VGs spørsmål, før han trekker frem en omsetning på 1,5 milliarder kroner i året og et stort politisk lederansvar.

– Mange vil nok mene at 1,7 millioner kroner er en høy lønn, men vi må også se på hvilke kandidater vi søker etter her. Om vi skulle hentet en kapasitet på linje med Lise et annet sted, så er jeg overbevist om at vi måtte opp på det samme nivået.

– Vurderte dere Sven Mollekleiv?

– Han var en av kandidatene selvsagt, så han ble vurdert. Men de tre forrige presidentene har alle vært menn i 50–60-årene. Samtidig så har vi hatt også hatt kandidater inne til intervju nå som har tjent det tredobbelte av det Lise nå får.

FORSVARER LØNNSHOPP: Leder av valgkomiteen i NFF, Torleiv Sandvik. Foto: Vidar Ruud / NTB

Ledergruppen i Norges Fotballforbund består av ni personer (se faktaboks).

Tall VG har hentet ut fra skattelistene viser at disse ni hever totalt 13,7 millioner kroner i lønn. Det gir en snittlønn på 1,52 millioner kroner. Den reelle lønnen er trolig høyere siden beløpene i skattelisten er justert etter fradrag.

Men alle disse ni er ansatte i Norges Fotballforbund. Presidenten velges derimot for fire år om gangen på forbundstinget. Han eller hun er tillitsvalgt.

Vedkommende er i praksis styreleder i forbundet, og skal ikke lede administrasjonen som er underlagt generalsekretær Pål Bjerketvedt (lønn: 2,23 millioner kroner, pluss 203.000 kroner i «andre ytelser» ifølge årsrapport).

De fleste særforbund i Norge har presidenter med andre jobber ved siden av, og får ingen eller lav lønn fra idretten.

Da Sven Mollekleiv kjempet for å bli ny idrettspresident i 2018 understreket han at han alltid har hatt en sivil jobb i Det Norske Veritas mens han har jobbet i idretten. Mollekleiv åpnet samtidig for å endre ordningen med en lønnet, arbeidende styreleder på toppen av norsk idrett.

Når VG konfronterer ham med dette i dag, svarer Mollekleiv:

– Om jeg skulle blitt idrettspresident eller fotballpresident, så ville jeg tatt en debatt om hva som er rimelig lønn for en rolle som tillitsvalgt, som vi snakker om her. Dette er ikke en generalsekretær som har en ansatt-rolle. Da mener jeg at man bør utvise moderasjon og finne ordninger som er fornuftige hva gjelder kompensasjon for arbeidsmengde.

Mollekleiv understreker at han ikke har sett på seg selv som en kandidat til ny fotballpresident. 66-åringen svarer på spørsmål etter å ha blitt konfrontert av VG med utspillet fra 2018.

– Når lønnen økes fra drøyt 1,2 millioner til 1,7 millioner kroner over natten: Er det rimelig?

– Det vil jeg ikke gå inn på eller mene noe om. Men det å ha en ryddig avklaring om godt styresett er avgjørende. Dette er en styrelederrolle. Det er altså en tillitsvalgt, ikke en ansatt, sier Mollekleiv.

VILLE BLI NIF-TOPP: Sven Mollekleiv tapte valget mot Berit Kjøll om å bli idrettspresident i 2018. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Da den såkalte «hopp-saken», med Clas Brede Bråthen og ledelsen i Norges Skiforbund som hovedaktører, ble evaluert nylig, så ble nettopp forholdet mellom en generalsekretær og president omtalt. Skipresident Erik Røste fikk kritikk for å ha gått utover rollen sin og gjort jobben vanskeligere for sin egen generalsekretær.

– Nå får NFF en president som tjener 1,7 millioner kroner i året ved siden av generalsekretæren som tjener 2,2 millioner kroner (pluss 203.000 kroner i «andre ytelser»). Er det ikke lett at rollene blandes med en slik ordning?

– Du stiller et interessant og betimelig spørsmål. Vi har hatt den diskusjonen med tidligere kandidater. Enkelte har sagt at det har vært uaktuelt å gå inn i en arbeidende styrelederfunksjon, sier leder av NFFs valgkomité, Torleiv Sandvik.

– Hvorfor velger dere likevel å gå for den modellen?

– Vi har her å gjøre med en stor frivillig organisasjon, som i tillegg er høy kommersiell og med ett internasjonalt ansvar hvor de fleste nasjonale fotballpresidenter har heltidsstillinger. Det er også en politisk dimensjon her, med kretser og klubber: NFF har mange ledd. Det er nok det som ligger bak den organisasjonsmodellen vi har, og valgkomiteen har ikke fått signaler om å endre på det å ha en heltidsansatt president, sier Sandvik til VG.