I traileren skjuler det seg en diamant.

En diamant som er gull verdt for norske utøvere.

Finslipt suksess

Da VG kommer på besøk i den stille lille byen Malborghetto Valbruna i Italia, en halvtimes kjøretur vest for VM-løypene i Planica, Slovenia, har mørket for lengst lagt seg over hotell La Baita.

Bare noen meter utenfor inngangen til Norges utøverhotell står en svær trailer. Den sentrale plasseringen er ikke tilfeldig. Det som er inni, blir av enkelte kalt indrefileten i den norske ski-operasjonen.

Simen Hegstad Krüger svetter på en rulleskimølle inne i bygget. Trenere og utøvere kommer inn etter en løpetur. Det er snart middagstid.

Men i traileren jobber tre personer for full guffe.

– Vi er ekstremt avhengig av dem, sier landslagsløper og VM-uttatte Didrik Tønseth.

Foto: GEIR OLSEN, NTB

Han forsøker å illustrere hvor viktig Olympiatoppens tre ansvarlige for glidprosjektet «Ski 2026» er for norsk suksess.

– De tre som holder på der inne, de må ikke reise med samme fly. Vi må spre risikoen for at noe skjer med dem samtidig, sier Tønseth og smiler.

VG får ta bilder av det aller helligste i den norske VM-operasjonen for preparering av ski. Nemlig slipemaskinene og de menneskene som håndterer dem.

Her finner vi Felix Breitschädel.

De to andre nøkkelpersonene er Håvard Skorstad og Ronnie Frydenlund Hansen.

Slipemaskinene er et samarbeid mellom en rekke grener, der Olympiatoppen har overordnet ansvar.

De har en verdi på mellom 500.000 og 900.000 per stykk, opplyser Breitschädel, som kom med slipemaskinene rett fra skiskytter-VM i Oberhof og til mesterskapet i Slovenia for å støtte opp om både langrenn, hopp og kombinert.

Skiene sendes gjennom maskinene som optimalt sett skal sikre det beste mønsteret for glid i snøen.

Et VM er høytid for det såkalte smørekappløpet.

Det varer i nesten ti dager, forholdene endrer seg mye underveis. Spesielt på et sted som Planica – både i temperaturer, solforhold, men også nedbør.

Den første store frustrasjonen over ski kom allerede på fjerde konkurransedag. Calle Halfvarsson kalte sine ski for «dritt». De norske smilte fra øre til øre over sin glid.

– Vi våknet til snø, så var det nesten sommer. Det endrer seg mye her. Smørerne var oppe hele natten og gjorde en veldig god jobb, sa Johannes Høsflot Klæbo etter at han sikret norsk lagsprintgull og svenskenes Calle Halfvarsson jamret seg.

De neste dagene klaget flere svensker på skiene sine.

Men klagingen ble tatt til nye høyder etter Frida Karlssons fiaskoetappe på stafetten. Det ble offentlig oppvask mellom skiyndlingen og smøresjefen.

Men ifølge mamma Mia Karlsson hadde datteren fått beskjed av smøreren sin at «de nok hadde valgt feil slip på skiene».

Da VG spør om han føler Norge har en stor fordel med slipemaskinen og den kunnskapen folkene bak besitter, svarer Klæbo slik:

– Den jobben de gjør er enorm. De holder på natt og dag, de står opp, drar på stadion før vi har stått opp. De kommer tilbake når vi har lagt oss. Sånn er det hver dag. Den jobben på testing, slip og alt som er... Den er enorm. Det er fortjent at de får så godt betalt for det de gjør, sier Klæbo.

Enkelte anslår at valget av skipar og slip har så mye å si som 70 prosent av det endelige materialvalget. At smurningen under skiene utgjør de siste 30 prosentene.

En påstand Felix Breitschädel sier seg enig.

Han forsøker å forklare hvordan slipemaskinene fungerer og hvorfor de er viktige:

– Alle ski har en såle med et mønster som skal gli på snøen. Målet er at den overflaten skal passe best mulig med snøen.

Det er en hard diamant som brukes til å lage et mønster på en slipestein. Deretter blir mønsteret overført til skisålen ved å sende den gjennom steinslipen, også kalt diamantslip.

– Slipemaskinen gjør at vi kan variere mønsteret på skisålen som passer på dagens føre. Det finnes dager der mønster utgjør en stor forskjell, eller er veldig avgjørende, for hvor bra en utøver går.

Han sier de jobber døgnet rundt for å finne disse små marginene som gjør en forskjell.

Selve maskinen er ingen nyvinning. Den har de fleste nasjoner tilgang til.

Men hvordan den brukes, basert på tester og erfaring, har mye å si.

Det norske teamet tester ski på samme tidspunkt som det skal gås løp. Hvis et skirenn starter klokken 13.30, så er smørerne på jobb da.

Testresultatene tas med tilbake til utøverhotellet, der slipemaskinene sikrer det mønsteret på det skiparet som testet best.

Johannes Høsflot Klæbo, som går alle distanser, får ulike ski slipt om flere ganger gjennom mesterskapet.

På spørsmål om kostnaden ved bruk av slipemaskin, både for selve apparatet, men også mannskapet og timene knyttet til arbeidet, er bildet på det store smørekappløpet som enkelte mener har gått over styr, svarer Breitschädel at han føler de ikke sløser med penger.

– Det budsjettet vi har hatt, har vært stabilt i nesten ti år. Vi forsøker å gjøre dette billigere ved at flere grener er med på det og ikke sitter på hver sin kant med en slipemaskin.

I løypene viser effekten seg – som under under fredagens suverene herrestafett i Planica:

FOR LYD: TRYKK PÅ SYMBOLET NEDERST TIL VENSTRE

Breitschädel opplyser at Olympiatoppen bidrar med rundt 2,3 millioner i investeringer i slipemaskinene; vedlikehold, forskning og utvikling.

– Jeg synes ikke det er urimelig når vi tar hensyn til hvor mye utstyret blir brukt over flere år. Det er ikke alle nasjoner som tenker sånn og samarbeider på tvers.

I det internasjonale ski- og snøbrettforbundet FIS har de vært bekymret i lang tid.

– Det har gått for langt, sier Pierre Mignerey.

Han er på plass i Planica som sportssjef for Frankrike. Men Mignerey var i mange år renndirektør i FIS. Han skulle navigere seg gjennom en jungel av meninger om smørekappløpet.

Men faktum er at mange nasjoner bruker mye penger på denne delen av idretten. Flere liker det dårlig. Blant dem Mignerey.

En oversikt fra et møte mellom nasjonene i 2019 viser at flere brukte 30 prosent eller mer av totalbudsjettet på nettopp skipreparering og smurning.

Foto: TERJE PEDERSEN, NTB

Mignerey skal selv sørge for at budsjettet for den franske vintersatsingen går opp. En viktig del av det handler om pengebruk knyttet til smurning.

– Det er en stor bekymring. Det er en stor del av spillet. Man må bruke penger på det. Men det burde ikke være viktig. Vi bruker for mye på det området.

Langrennssjef Espen Bjervig forteller til VG at Norge i 2022 brukte cirka én million kroner på driftskostnader knyttet til Skiforbundets smøretilbud, men han vil ikke ut med den største kostnadsdriveren i det regnestykket, som handler om lønnskostnader.

Alt av materiell og forbruksmateriell inkludert skismøring i 2022 var på 757.000 kroner.

Totale kostnader for drift av møretrailertrailer var 300.000 kroner.

– Jeg har ikke tatt med lønnskostnader ettersom dette er vanskelig å benytte for sammenligne med andre nasjoner, sier Bjervig.

Han forteller at det skyldes to ting: At i Norge er alle ansatte dekket av forbundet, men ifølge langrennssjefen er ansatte delvis dekket av offentlige myndigheter.

Det andre handler om at lønnsnivået i Norge generelt er høyt og derfor vanskelig å sammenligne med andre land uten å justerer dette for de nasjonale lønnsforskjellene, mener han.

Når VG likevel påpeker at det kan være et interessant opp mot norsk langrenns totalbudsjett, svarer Espen Bjervig slik:

Foto: FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB

– Lønnsbudsjett på en så liten gruppe ønsker jeg ikke å dele, da er det enkelt å kalkulere en persons lønn.

Foto: FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB

– Vi har elleve smørere inkludert smøresjef. Alle bortsett fra smøresjef er på deltidskontrakter.

I 2021 hadde FIS igjen et møte med nasjonene for å diskutere og åpne for innspill til hvordan forsøke å gjøre noe med pengebruken.

Det skjedde i en tid der Norge stort sett hadde tapetsert pallen under Oberstdorf-VM noen måneder før.

I presentasjonen slo FIS fast at skipreparering generelt hadde «en enorm innflytelse» på resultatene og at det blir enda mer synlig i store mesterskap som VM og OL.

Ikke minst i tider der forholdene endrer seg hele tiden. FIS slo fast at det er helt motsatt av hva de har satt seg mål om: Internasjonalt mangfold på toppnivå i langrenn.

Utøverne likte ikke situasjonen.

I en undersøkelse mente hele 67 prosent av utøverne at skipreparering hadde for mye å si for prestasjonen i konkurranse. 58 prosent av utøverne følte de ikke konkurrerte på like vilkår.

Freddy Stauder, langrennssjef i Italia, svarer følgende på VGs spørsmål om hvor mye de brukte på smurning, personell knyttet til dette i 2022.

– Vi brukte et sted mellom 170.000 og 200.000 euro i forbindelse med verdenscupen. Så kan man legge til testjobbing i Italia for alle lag, der det er snakk om et beløp på mellom 50.000–70.000 euro.

– Det er omtrent én femdel av det totale budsjettet. Vi har et budsjett på rundt 750.000–900.000 for hele sesongen, sommer og vinter.

Stauder er klar på at han heller skulle sett at de brukte pengene på rekruttering av barn og unge. Italia har for øvrig ikke med egen slipemaskin til VM, men utøverne benytter seg av skifabrikkens.

Foto: NTB

Andreas Schlütter, langrennssjef i Tyskland, forteller at de har med én slipemaskin til mesterskapet i Slovenia.

Tyskerne bruker rundt 50.000 euro på smurningsprodukter i løpet av året og nesten 287.000 euro på lønnskostnader. I tillegg ytterligere 30.000 euro på smørebuss, utstyr og lignende. Det gir en total på rundt fire millioner norske kroner.

– Cirka 15 prosent av totalbudsjettet, opplyser Schlütter.

– Vi prøver å ikke bruke mer enn 15 prosent av budsjettet på dette. Vi forsøker å fokusere på utøverne. Trening på snø er ekstremt viktig ettersom vintrene i Sentral-Europa er korte, mens snø er avgjørende for å utvikle utøvere i verdensklasse.

Mange nasjoner har ikke råd til dette «utstyrskappløpet», slo FIS fast – og bekymret seg stort over at det får stor betydning for hva som skjer på alle nivåer i sporten. At utfordringen overføres til barne- og ungdomsnivå.

I diskusjonsrunden nasjonene hadde i 2021, ble en rekke innspill til tiltak lagt på bordet.

Som kraftige begrensninger på hvor mange skipar utøverne kan benytte seg av for skitesting. og hvor mange skipar en utøver kan benytte i en sesong.

Ett innspill handlet om å begrense antall smørepersonell per utøver og at utøverne kun får benytte seg av konkurranseløypene en viss tid før rennstart.

Å sørge for at nasjonene ikke får bruke slipemaskiner i og rundt stadionområdet ble også diskutert.

Men det ville ingen være med på.

Da VG spør langrennssjef Bjervig om han føler det er noen vilje, i Norge inkludert, til å redusere kostnadene og gjøre noe med utfordringen, svarer han at de er «villige til å se på endringer».

– Men vi er klare på at det med ski og smurningsbiten er en viktig del av sporten som vi ønsker å beholde. Men vi må se på det å gjøre det mer bærekraftig, om det er begrensninger av ski, smurning, eller personell, det kan vi se på, sier Espen Bjervig.

– Men vi er positive til at smurning, utvikling av ski og utstyr skal være en del av sporten vår. Det er et viktig element i toppidretten. Så må vi skille mellom topp- og breddeidrett.