– Vi hadde om diskriminering på skolen og vi begynte å lure på hvorfor det var sånn at de delte inn i gutter og jenter på fotballen, men ikke i langrenn eller orientering, for eksempel. Så sa læreren vår at vi kunne skrive et brev om det til klubben, og så gjorde vi det, forklarer Hedevig, sittende på kunstgressbanen til Heming IL.

De to femteklassingene på Oslo Montessoriskole brukte ikke lang tid på å ta læreren på ordet og postla dette brevet selv hos idrettslaget:

POSTLA BREV: Sine og Hedevig sendte dette brevet per post.

Sine går på langrenn og har gått på fotball, mens Hedevig har forsøkt flere idretter hos Heming og andre steder. Nå står hun mest på snøbrett på Tryvann. Jentenes erfaring fra for eksempel langrennssporet er at det er helt uproblematisk å ha jenter og gutter på samme lag.

– En av de jeg går på langrenn med er mest venn med guttene og da hadde det vært synd om de ikke de kunne være sammen, forklarer Sine om fordelene med å spille på samme lag.

Det ble imidlertid noe dramatisk da jentene skulle postlegge brevet, ettersom de ble oppslukt i å ta bankkortlappen (for å få tilgang til å få et bankkort) at de glemte å gå av på den riktige T-bane-stasjonen. Til slutt kom de seg endelig til Heming og fikk levert brevet.

– Det er beste er om de kan velge selv om de vil spille med guttene eller jentene. Det er litt urettferdig å dele inn i kjønn, siden det kan bli sånn på skolen også, sier Hedevig.

HEKTISK AKTIVITET: Mens Sine og Hedevig blir intervjuet og fotografert av VG, trener en rekke guttelag på banen i bakgrunnen. Foto: Line Møller

En vane

Julian Madsen er sportslig leder i Heming IL og sier det ble satt i gang en rekke tankeprosesser etter at mottok brevet fra de to jentene.

– Jeg tror det er mer en vane at vi deler inn etter kjønn. Vi har begynt å stille oss spørsmål om hva som er rett. Vi ser at det er forskjell mellom gutter og jenter, men er det arv eller miljø? Vi ser at med de yngste så går det veldig bra å trene sammen. Jeg tror ikke de tenker så mye over om det er gutter eller jenter, sier Madsen, som sendte dette svaret til de to jentene:

SI IFRA! Julian Madsen oppfordrer jentene om å si ifra til treneren om de har lyst til å trene med guttene.

– Vi har allerede satt i gang en del prosesser. Vi kjører gutter og jenter samlet det første året med fotball, og de jentene som har lyst kan også være med guttene i vårt akademi. Utfordringen er at når man skiller dem som syvåringer, er det unormalt å trene sammen som niåringer, forteller Madsen.

Hans kronargument er at klubbene trenerne uansett skal differensiere, altså tilrettelegge for ulike ferdighetsnivå, i sine treninger, og Madsen spør retorisk om dette da gjør at kjønn blir irrelevant.

– Det er noen etablerte sannheter, som at jentene har ikke lyst til å trene med guttene. Er det en sannhet, eller noe vi voksne tror? Det er samfunnet som forteller hva som er rett, og de yngste tenker ikke på om de spiller med gutter eller jenter, resonnerer Madsen.

Han mener at den nevnte differensieringen krever kompetanse og nevner at det som fungerer for Heming ikke nødvendigvis fungerer i andre klubber. Madsen står likevel fast på at han tror Heming nå gir et inntrykk av at de tar jentene på alvor.

– Det er en mangelvare i Norge med miljøer som virkelig satser på jentefotball. Det er ikke en motsats av å satse på guttene, heller utligning av satsingen, forklarer han.

Gode jentemiljøer

Henrik Lunde er seksjonsleder for klubb og aktivitet i Norges Fotballforbund og mener nettopp egne jentelag er noe av nøkkelen for at Norge skal fortsette å hevde seg i europatoppen hva aktive fotballjenter angår.

– Jenter og gutter har en ulik tilnærming til fotball og mange gutter har spilt langt mer uorganisert fotball enn jenter når de begynner i en klubb. For å oppnå våre målsettinger om å gi barna gode opplevelser, der mestring og jevnbyrdighet står sentralt, har den overordnede strategien vært en kjønnsdelt aktivitet, forklarer han, og viser til retningslinjene.

Han forklarer at i aldersgruppen 6–12 år, spiller hele 24 prosent av jentene fotball.

– Dette er formidable tall og fotballen er den desidert største idretten blant jenter i Norge. Den overordnede strategien har vært kjønnsdelt aktivitet, og tallene indikerer at dette har vært en god strategi, sier Lunde.

Bo Folke Gustavson jobber med barn og ungdom i seksjon spiller og trenerutvikling i NFF, og forklarer at regelverket tillater jentene å spille med gutter i alle aldersklasser.

– Når vi likevel anbefaler egne jentelag, så er det erfaringsbasert med hensyn til rekruttering og at jentene blir lenger i fotballen. Dette tror jeg vi kan finne mange referanser på rundt i klubbene våre. I et spillerutviklingsperspektiv for bli best mulig, så peker jo erfaringene (og sikkert noe forskning) på det motsatte. Mitt poeng er altså at vi har ingen reguleringer som forbyr dette, men klubbene må finne løsninger som passer etterspørsel og praktisk gjennomførbarhet, forklarer Gustavson.