Hun er klar for finale etter å ha blitt nummer fem i forsøket fredag. Hun løp inn som nummer seks, men tiden hadde uansett vært god nok for finale (de fem beste i hvert heat+fem beste tider gikk videre). Og da Francine Niyonsaba fra Burundi ble diskvalifisert, rykket romsdalingen opp til 5. plass i heatet.

– I dag har vært en litt sånn grusom dag egentlig. De andre norske begynte veldig tidlig på morgenen, og så har jeg gått og tråkket på hotellet og vært sistemann ut, sier hun om løpet som gikk på kvelden japansk tid.

– Så har de andre gjort det bra, og da har jeg følt at nå kan ikke jeg være noe dårligere! Så det har gått i Netflix-serier og lakking av negler og henge rundt med fysioterapeutene . Egentlig bare få dagen til å gå. Det er veldig deilig nå å komme i gang.

Om finalen mandag sier Grøvdal:

– Nå har jeg ingenting å tape. Jeg skal være offensiv og vet at jeg er i god form.

Hun titter ned på leggene sine:

– Jeg har mine første skrammer på leggene. Det var litt knuffing i dag. Det merket jeg godt. Jeg måtte være obs. Jeg lå inne ved listen hele løpet og prøvde å ikke bytte posisjon for ofte. Jeg fikk også med meg at det var et fall bak meg.

– Hvordan la du opp løpet?

– Jeg prøvde å kalkulere inn at jeg skulle bli topp 5. Så gikk jeg da det var to runder igjen. Jeg var kanskje litt for offensiv. Men jeg følte at det gikk greit i starten. Ofte har jeg en «down» i løpene mine, men i dag følte jeg at jeg var på hugget hele tiden.

– Jeg visste at det hadde gått fort i det første heatet. Jeg tenkte at her må jeg være topp 5 for å være sikker på å gå til finalen. Jeg var trygg på at jeg har en bra avslutning.

Karoline Bjerkeli Grøvdal fikk i mai stor internasjonal oppmerksomhet da hun løp inn til uoffisiell verdensrekord på 5000 meter gateløp. Så viste det seg at løypa hadde vært 12,5 meter for kort.

4. juni brøt hun en ny barriere da hun løp 3000 meter på Bislett på tiden 8.30,84. Det er raskere enn norgesrekorden til Grete Waitz (8.31,75), men tiden ble ikke godkjent fordi hun hadde mannlige harer.

Nå bare gleder hun seg til finalen:

– Jeg synes ofte forsøk er det verste egentlig. Det er forventninger til at jeg skal gå til en finale, og det er det jo for min egen del også. Jeg har vært i finaler før. Jeg føler at nå kan jeg senke skuldrene litt. Det ble jo to ganske harde forsøk. Men samtidig så er det deilig å få den gjennomkjøringen, så kan jeg senke skuldrene litt og så er det bare å gi alt på mandag. Men jeg er veldig glad jeg er i finalen.

Senere i OL skal hun løpe 10.000 meter.