HOLMENKOLLEN: – Det føles helt fantastisk. Det bobler i hele kroppen. Jeg vet ikke helt om jeg har skjønt at det skjedde.
Frida Karlsson nærmest ristet av glede etter svensk triumf. Hun som etter forrige sesong var spådd en fremtid som den neste store, hun som hadde fått startnekt før jul, hun som hadde slitt med å komme tilbake, hadde lykkes.
Ikke rart det dannet seg følelsesmessige gledesbobler under den lyse luggen.
Norsk irritasjon
Hos Therese Johaug boblet det også, men hos den suveren verdenscupvinneren var det sinne og irritasjon som boblet.
31-åringen fra Dalsbygda mente hun var et skibytte fra å vinne. Hun hadde jo tross alt ledet med bortimot ett minutt da svenskene gjorde et lykkelig valg. Da det gjensto to runder av 30 kilometeren gikk Frida Karlsson, Ebba Andersson og Charlotte Kalla inn for å bytte ski.
En avgjørende beslutning.
– Det var et vinnende valg, sa Charlotte Kalla. Hun ble nummer fire og gikk sitt beste løp for sesongen.
– Det var en liten genistrek av svenskene, sa vinner Frida Karlsson.
Tid for etterpåklokskap
Dersom da svenskene var genier denne lørdagen i et publikumstomt Kollen-anlegg, så var det nordmennene som var dustene.
– Vi holdt på planen om å ikke bytte ski. I ettertid kan du si at det var dumt, men vi får bare lære av det, sa den norske treneren Ole Morten Iversen.
Vinnervante norske langrennsløpere hadde en klar beskjed om at det skulle lønne seg å gå gjennom hele tremilen uten å bytte ski. Det var ikke spesielt lurt.
De svenske løperne begynte å ta inn på Johaug etter skibytte. Ledelsen på over 50 sekunder krympet. Til slutt var Frida Karlsson på bakskiene til Johaug opp Hellnerbakken bak Gratishaugen inn mot mål. I mål var hun foran.
Var sikker på seier
– Hadde jeg bytte ski før den siste runden, så hadde jeg klart det, slo en bestemt Therese Johaug fast etterpå.
– Men er det ditt valg eller hadde noen tatt valget for deg?
– Vi er på lag alle sammen. Men jeg har jo ikke øyne i nakken, så jeg vet jo ikke hva de holder på med bak meg. Jeg fikk høre av broren min (Karsten Johaug – red.anm.) på Gratishaugen før sisterunden at svenskene hadde byttet, og at avstanden var 37 sekunder. Men jeg fikk aldri noe råd om at jeg selv skulle bytte ski.
– Er du irritert fordi ingen gir deg den beskjeden om skibytte?
– Jeg burde fått beskjed når de tar inn nesten 25 sekunder på en runde. Da ser vi jo hvor stor fordel at det er å bytte. Men da jeg fikk beskjeden fra broren min, så burde jeg ha tenkt selv. Samtidig har du bare flaten ned og klarer ikke å tenke klart selv. Jeg burde fått beskjed, sier hun nok en gang.
Samtidig passer hun på å fordele skylden.
– Det er en kollektiv svikt både fra min side og fra støtteapparatets side.
Verdens beste Karlsson
Frida Karlsson var allerede i fjor, som junior, sett på svensk kvinnelangrenns store håp. Hun er inne i sin første sesong som senior.
Det gikk ikke bra. Hun fikk før jul, som Ingvild Flugstad Østberg, startnekt. Det svenske landslagets medisinske apparat mente at de ikke kunne forsvare at hun deltok i konkurranser.
Dermed var hun ute helt til verdenscupen i Falun i begynnelsen av februar. Hennes resultater etter dette har vært varierende. Men i Kollen denne lørdagen var det bare glede.
– Det er jo dette jeg lever for – å konkurrere. Derfor er det en herlig følelse å kjenne at jeg nå er tilbake der jeg var, ja til og med kanskje bedre enn jeg var, sa hun.
Hun fortalte om hvordan de tre svenske jentene nærmest hadde et skibyttemøte ute i skogen.
– Vi pratet sammen underveis i løpet og ble enige om at det var det lureste å gjøre. Det var virkelig et smart trekk. Det var ikke det at vi hadde hatt dårlige ski, men mer at når man har noe helt nytt under føttene så får man ekstra energi og er i stand til å gi det lille ekstra.
«Frida, vi har en luke»
Hun beskrev hvordan jakten på Johaug var.
– Jeg lå bare i gruppen og ventet på at noen skulle gå frem og dra. Men jeg skjønte jo etter hvert at det var jeg som måtte gjøre det. Da ropte plutselig Ebba (Andersson) til meg: «Frida, vi har en luke.». Da tenkte jeg: «Shit, en luke nå.»
Først trodde hun at det handlet om å dra fra de andre og kjempe om en plass på pallen bak Johaug. Etter hvert gikk det opp for henne at det handlet om selve seieren.
– Lederne begynte å skrike. Vi fikk bare tider på Johaug foran oss. Da vokste hornene på meg, og jeg gikk inn i jaktmodus. Det var en herlig følelse.