Vi har kjørt så langt vi kommer med bil, og skal til og gå opp i skogen ved Brusdalen utenfor Ålesund. Nå er Synnøve Humlen i ferd med å dra tre par truger ut av bilen. De har hun liggende parat, klar til bruk, vinteren igjennom.

Synnøve er på tur, året rundt, så å si daglig. Ofte med turkompis Dagfinn Bjørge, som også er med denne dagen. For seks-sju år siden fikk Synnøve øynene opp for truger. Nå har hun én hund, men på den tiden hadde hun tre.

– Jeg har gått mye på ski, både langrenn og randonee på toppturer, men med hundene springende rundt opplevde jeg ofte at ski ble litt kaotisk. Det var da jeg prøvde truger, og fant ut at det ga en mye mer kontrollert situasjon.

Misjonær

Siden har Synnøve blitt en ordentlig trugeentusiast. Hun eier flere par, til ulikt bruk, er medlem av en trugegruppe på Facebook og er en ivrig misjonær av hvordan og til hva man kan bruke truger.

– Mange forbinder truger med de gammeldagse rottingtrugene som nå kanskje egner seg best til pynt på hytta. Truger i dag er noe helt annet. Grepet er bedre, med tagger på undersiden, og trugene er leddet. Man stikker foten inn i en binding og kan bevege hælen. I tillegg har de hælstøtte til oppoverbakker. Derfor er de lette å gå med, forklarer Synnøve, og viser en uerfaren journalist og fotograf hvordan vi kan ta på trugene.

Gjør som flere enn 25.000 andre - lik smp.no på Facebook

Flyter

Turen går innover i skogen og opp mot en kolle. Der vi går er snøen dyp, noen steder når den oss helt til låret. Trugene gjør likevel at vi nesten flyter oppå løssnøen og lett kan sette den ene foten foran den andre.

Etter hvert beveger vi oss inn i et terreng hvor det åpenbart hadde vært vanskelig å gå både med ski og kun på beina.

– Det er det som er så fint med truger, man trenger ikke å tenke på hvor stien eller opptråkkede løyper går, og kan lett gå i kupert terreng.

– Truger er med andre ord litt «jeg går rett fram samme hva jeg støter på?»

– Nettopp! Du slipper å ta hensyn til tuer, lyng, små høler, stein eller variert snødekke, sier Synnøve og Dagfinn legger til:

– Fordi jeg kommer helt utenfor allfarvei, har jeg noen av mine fineste naturopplevelser på truger. I tillegg er det super trening, og mye morsommere enn treningsstudio.

Ekstra vekt

At truger er god trening bekrefter Helene Kjersem Hoff, som er treningsveileder og fysioterapeut. I likhet med Synnøve er hun trugeentusiast. Hun bruker truger mye selv, og anbefaler det til andre.

– Når man beveger seg med truger, gjør den ekstra vekten på beina at kroppen får en tyngre belastning for hvert skritt man tar. Sammen med staver, som jeg anbefaler å bruke, får man aktivisert hele kroppen, sier Hoff.

Hun forteller at en halv times trugegang tilsvarer én time med jogging.

– Du får trent kjernemuskulatur, balanse, kondisjon og styrke i én økt.

Fysioterapeuten fremhever at det å bruke truger er noe så å si alle kan klare.

– Alt fra små barn til eldre mennesker greier å gå med truger. Og det passer både for godt trente og helt utrente. Trugegang krever lite utstyr og lite teknikk, det er bare å spenne på seg og gå. Selv har jeg brukt truger både med bæremeis og på jakt. Det er to situasjoner der ski ikke fungerer like bra, påpeker hun.

Lav terskel

Kjersem får støtte av tidligere maratondronning Ingrid Kristiansen. Hun har i flere år snakket varmt om truger.

– Mange skjønner ikke vitsen med truger når man har ski, men poenget er at truger er et godt alternativ til ski. Der ski krever teknikk krever truger ingen kunnskaper. Slik blir terskelen for å komme seg ut lavere, mener Kristiansen.

For to år siden deltok hun i VM på truger i Sverige og ble nummer fire i klassen over 35 år. Nå er det ikke særlig aktivitet i trugelandslaget.

– Vi sliter med rekrutteringen. Folk er skeptiske til truger, noen latterliggjør det til og med, men jeg skjønner ikke skepsisen. Truger åpner for fantastiske naturopplevelser og er god trening. Jeg har tro på at trugebruken vil øke, avslutter Kristiansen.

Fri følelse

Det har også Synnøve Humlen. Hun jobber i sportsbutikk, og merker at salget har tatt seg opp de siste årene.

– Flere skjønner at truger kan brukes til noe annet enn å frakte varer fra bilen og fram til hytta. De er en annen måte å komme seg ut i naturen på, sier hun.

Tilbake i skogen har vi nådd målet på turen vår. Det er Storegga, som parodisk nok bare ligger 252 meter over havet. Både Synnøve, Dagfinn, fotografen og journalisten tar en pust i bakken. På veien opp har vi gått rett opp bratte steiner, hoppet mykt ned i små høler, støttet oss på stavene og balansert på underlaget. Synnøve ser utover landskapet, smiler, og sier:

– Å bruke truger får fram barnet i meg. Jeg føler meg fri, for jeg kan gå akkurat der jeg vil.

Ble ansett som å selge sand i Sahara

– De siste årene har trugesalget mangedoblet seg.

Det forteller Hans-Ole Homelien. Firmaet hans er leverandør av truger til alle de største sportsbutikk-kjedene i Norge.

– I 1998, da vi startet med truger, hadde vi problemer med å bli kvitt 50 par i løpet av sesongen. I 2005 hadde salget økt til 3.000 par og i år vil vi passere 13.000 solgte par, forteller Homelien, og tilføyer:

– Tilbake i 1998 lo folk av oss da vi sa at vi skulle selge truger. Det ble ansett som å selge sand i Sahara.

– Hvorfor det?

– Folk skjønte ikke hvorfor i alle dager de skulle ha truger når de hadde ski. Truger var liksom noe du brukte for å hente vann på hytta og knapt nok det.

Hagla i hånda

Siden har holdningene endret seg, mener Homelien.

– Flere og flere skjønner at truger er et supplement til utstyrsparken de allerede har. På truger kommer man til steder hvor det er vanskelig å komme til ellers.

Selv «oppdaget» Homelien truger i forbindelse med jakt.

– Når du går på rypejakt må du ha hagla i hånda og da blir ski ustabilt. Dessuten funker ikke ski i sesongskifter med varierende snødekke. Med truger kan du gå støtt i variert terreng der det noen steder er snø og andre steder bart.

Gammel arv

Selv om trugesalget har økt er mange fortsatt skeptiske, mener Homelien.

– Det er fordi mange tror at truger tilsvarer de gamle bambustrugene vi har arvet fra besteforeldrene våre. De nyttet det ikke å gå på tur med, for snøen la seg oppå dem og gjorde det vanskelig å gå. I dag er trugene laget slik at man legger snøen under seg i bevegelsen.

Homelien mener det er lettere å selge truger til ungdom enn til en mer voksen målgruppe.

– De som er under 25 år i dag har ikke noe forhold til de gamle trugene og greier å se truger med nye øyne.