Tidsklemmen er et kjent begrep i de fleste familier. Det betegnes som en følelse av at tiden ikke strekker til for det en må gjøre eller ønsker å gjøre. Vi stresser mellom jobb, hjem, skole og fritidsaktiviteter, og på toppen av dette skal vi helst ha tid til å være aktive og å spise sunne og innbydende måltider.
Berit Nordstrand er lege med spesialisering i klinisk farmakologi og ekstrautdannelse som kognitiv terapeut.
Hun bor i Trondheim sammen med mannen Arnfinn (48), og er mor til barna Petter (23), Ingrid (21), Live (19), Anna (17), Karoline (15) og Mathea (7).
Annenhver uke jobber hun som overlege ved St. Olavs Hospital, og annenhver uke holder hun foredrag, og skriver blogg og bøker om kosthold og ernæring.
- Vi er så opptatt av å strekke oss mot det helt perfekte, at vi mister oss selv på veien dit. Jeg vil formidle hva som er bra nok, sier Berit Nordstrand.
Tenker annerledes
For 13 år siden gikk hun gjennom et samlivsbrudd og fikk delt samvær om barna. Da måtte Nordstrand selv ta i bruk en del av metodene hun har lært seg som kognitiv terapeut.
En del av de alternative tenke- og handlingsmåtene hun tok i bruk, besto i å strukture hverdagen på en ny måte og å tenke annerledes. Sentralt sto målet om at familien skulle ha et sunt og aktivt liv, med minimalt med stress og mye kos.
Nå er hun opptatt av å hjelpe andre til å klare det samme. Her er noen av hennes tips:
1. Bytt ut middag med kvelds
- Vi har vært vant med å tenke at det er viktig for kroppen å få middag rett etter skole, barnehage og jobb. Men det er det ikke. Det spiller ingen rolle i hvilken rekkefølge måltidene kommer. Har du ikke tid til å lage middag før barna skal på trening på ettermiddagen, flytter du bare middagslagingen til et tidspunkt du har bedre tid. Gjerne når folk er tilbake fra trening og er i modus til å kose seg. Det er jo heller ikke bra å trene på full mage, sier Nordstrand.
Hjemme hos familien Nordstrand spiser de ofte rester fra middagen dagen før, omelett, grønnsaker og dip, eller yoghurt med havregryn i 16-tiden. Senere på kvelden samler de seg gjerne om middagslagingen.
- Da kan roen senke seg på en helt annen måte og ungene kan hjelpe til å lage middagen. Det spiller ingen rolle hva vi kaller måltidene. Det viktigste er at vi får i oss fire jevnbyrdige måltider i løpet av dagen, sier Nordstrand.
2. Lag en middagstavle
De har en tavle på kjøkkenet der de skriver opp hvilke middager de skal ha i løpet av uken.
- Det gjør at barna ser frem til måltidene. Ser de på tavlen at vi skal ha fårikål på tirsdag, f.eks., så kan de gå å glede seg til det. Det skaper matglede. Vi skriver også opp når vi skal spise middagene de forskjellige dagene. Mandager passer det gjerne best å spise klokken 19, tirsdager klokken 17, onsdager klokken 1930-20, osv., sier Nordstrand.
3. Premiér barna når de prøver nye råvarer
Det er ikke uvanlig at barn er småspiste og kresne. Slik er det også for yngstejenten til Nordstrand, syv år gamle Mathea.
For å få henne til å prøve nye råvarer hun ikke liker så godt, har Nordstrand premiert henne med stjerner på middagstavlen.
Når hun har samlet f.eks fem stjerner, så får hun en tur i bassenget. - Det er noe familien uansett hadde tenkt til i løpet av uken, men det vet ikke Mathea.
- Det flytter fokuset vekk fra at erter ikke er så godt, til at det er en mulighet for henne til å komme seg i bassenget. Samtidig er det med å ufarliggjøre "farlige" smaker. Når hun er vant med ertene, får hun prøve en ny råvare som hun ikke liker så godt, sier Nordstrand.
Hun mener premiering er en god metode for alle barn, men at man må tilpasse premien, og hvor lenge de må samle stjerner, etter barnets alder. En to-treåring må få premie samme dag, fordi de ikke klarer å vente en uke, mens en fem-åtteåring kan samle stjerner en uke. Hvor mye de må smake for å få belønning, må tilpasses til alder. Eksempelvis fem erter om du er fem år.
- Når barnet har smakt femten-tjue ganger, så har de trolig lært seg å like noe de tidligere ikke likte, sier Nordstrand.
- Kan ikke barna utnytte dette og ønske seg belønning for veldig mye av maten de skal spise?
- Min erfaring er at de er lett å lage avtaler med og at de blir inspirert av det. Hvis de utnytter det, vil jo du merke det. Og da må du finne en annen strategi, sier Nordstrand.
4. Prøv nye smakskombinasjoner
Hun har også god erfaring med andre tilnærminger for å få barn til å spise mat de ikke liker.
- Du kan for eksempel gjemme spinat i smoothie, blande grønnsaksjuice i bær- og fruktjuice, servere grønnsaker med smeltet smør eller rømmedip, blande bønner og linser inn i tomatsausen. Det er masse muligheter, sier Nordstrand.
Legen mener det kan være lurt å servere barn mat de vanligvis er skeptisk til, på tidspunkt der de er ekstra sultne.
- Gi dem grønnsaksstaver og dipp mens de venter på middagen. Send med grønnsaker i matboksen, selv om det lå igjen dagen før. Ikke gi opp, for før eller senere vil de smake, sier Nordstrand.
6. Senk kravene
Nordstrand mener at mange voksne har for høye krav til seg selv og at det gode blir vår fiende til slutt.
- Før kunne man be naboen over på en enkel kopp kaffe eller te. Nå må man ofte ha både tapas og vin før man kan invitere. Det har heller ikke noe å si om det er støvdotter i krokene. Det er bare med på å styrke immunforsvaret, sier hun.
7. Utnytt tiden godt
Selv om folk ser mindre TV enn før, viser tall fra Norsk mediebarometer at nordmenn i snitt bruker 132 minutter på fjernsynet hver dag. Nordstrand anbefaler å skjære ned på TV-tittingen.
- Ser du en time mindre TV, har du hele 10 uker ekstra ferie hvert år!
Nordstrand anbefaler også å få hjelp fra de andre i familien til matlagingen, og å lage "todagersmiddager".
- Skal man ha kokt fisk en dag, så kan man trekke litt ekstra fisk som man kan servere i hjemmelaget fiskegrateng dagen etter, eller plukkfisk med bacon, sier hun.
8. Vær aktive med barna
I en hektisk hverdag har Nordstrand liten tid til trening. Derfor prøver hun å lure inn trening i hverdagsaktiviteter med barna.
- Hopp trampoline, klatre i trærne eller spill kurvball med barna. Eller gå en tur med barna i skogen og legg inn spurter. Du kan også gjøre ting som å ta armhevinger med barna på ryggen. Har du ikke barn eller hund, så kan du sikkert lufte en venn, sier hun.
Hun anbefaler også å legge inn aktivitet i hverdagen ellers.
- Velg trappen i stedet for heisen eller hopp av bussen to stoppested før du egentlig skal av. Det skal lite aktivitet til for å få en betydelig helsegevinst, sier Nordstrand.
Selv bruker hun ikke mye tid på andre ting enn familie og jobb.
- Jeg har ikke andre hobbyer enn familien eller jobb. Alenetid har jeg ikke behov eller ønske om. Jeg trives med å være sammen med familien eller andre, sier hun og ler.
- Jeg prøver å unngå for mye reising og å skjerme helgene, og jeg er flink til å rydde øyeblikk til nytelse. Titter solen frem, setter jeg meg ofte ut på trappen og nyter den, eller ber en venninne hjem eller med på en kveldstur. I helgene drar vi ofte på hytte- eller søndagstur. Jeg synes vi balanserer ting bra, sier hun.
Hvordan løser du tidsklemmen? Del og diskuter tips under.
