Helsearbeidere syke av lite søvn og lite fysisk aktivitet

- Denne studien viser oss at helsevesenet bør ta høyde for at ansatte får sove nok, sier psykolog og forsker Henrik Børsting Jacobsen.

SOVER DÅRLIG En undersøkelse gjort av Norsk Sykepleierforbund viser at syv av ti av deres medlemmer ofte eller alltid sover dårligere i forbindelse med nattevakter. Samtidig viser forskning at søvnmangel øker risikoen for hjerte- og karsykdom. FOTO: Colorbox.  Foto: Colorbox

sprek

En ny norsk-amerikansk studie har sett på hva arbeidsrelatert stress, søvnmangel og lite fysisk aktivitet kan gjøre med risikoen for hjerte- og karsykdom hos kvinnelige helsearbeidere. Studien viste at kvinner som hadde søvnmangel og drev med lite fysisk aktivitet, scoret langt høyere på risikovurderingen for hjerte- og karsykdom enn resten av deltakerne.

 - Denne studien viser oss at søvn bør ha et helt spesifikt fokus i hvordan man organiserer skiftarbeid. Helsevesenet bør ta høyde for at ansatte får tilstrekkelig med tid til å få en god natts søvn. Studien viser også at fysisk aktivitet utenom arbeidstid er veldig viktig for å senke risikoen for hjerte- og karsykdom, sier Jacobsen.

Studien viste at hvis du sover mindre enn seks timer, eller får avbrutt søvn, og du trener mindre enn 150 minutter i uka, øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

I samarbeid med Harvard

Han jobber ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim, men har gjennomført studien i samarbeid med forskere på Harvard University i USA.

Ved to anledninger med ca. to års mellomrom samlet forskerne inn spørreskjemadata fra 99 kvinner som jobbet på et stort sykehus i Boston i USA. Ved den siste anledningen ble det også tatt blodprøver og målt høyde, vekt og blodtrykk.

Ved starten av studien oppgav 63 % av deltakerne søvnmangel i løpet av de siste fire ukene, mens 41 % oppfylte ikke minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet hver uke. To år senere viste det seg at helsearbeiderne som oppgav problemer med søvnen og/eller utilstrekkelig fysisk aktivitet scoret signifikant høyere på risikovurderingen for hjerte- og karsykdom enn resten av deltakerne.

Stress gir ikke økt risiko

Men selv om studien viste at lite søvn og fysisk aktivitet gir økt risiko for hjerte og karlidelser, viste den liten sammenheng mellom arbeidsrelatert stress og risiko for hjerte- og karlidelser.

- Det er et av de funnene som er spennende, og som ikke stemmer med det som har blitt vist tidligere for menn. Da har man knyttet jobbstress opp mot økt risiko for hjerte- og karlidelser, sier Jacobsen.

- Hvorfor er det bare kvinner som er intervjuet i studien?

- Det er gjort veldig lite forskning på kvinner når det gjelder hjerte og karrisiko, det er en overvekt av menn i studiene som er gjort. Vi tenkte at hvis vi bare fokuserer på kvinner, så vil vi kunne nå frem med at det ikke er sikkert at det er de samme risikofaktorene som gjelder for kvinner og menn, sier Jacobsen.

Søvn, trening og ernæring

- Studien er gjort i USA. Kan man overføre resultatene til norske forhold?

- Absolutt. Selv om det ikke er identisk, mener jeg det er sammenlignbart. Deltakerne i studien har samme sosialdemografiske bakgrunn, like arbeidsoppgaver, og jobber skift, sier Jacobsen.

Studien kan ikke si noe om det er søvnmangelen som øker risikoen for hjertesykdom eller om det er omvendt, men ifølge Jacobsen understreker studien at søvn kan være den viktigste variabelen for god kardiovaskulær helse ved siden av mosjon og kosthold.

- I balansen mellom jobb og fritid ofrer mange gjerne en time eller to med søvn. Det går greit i perioder, men vær forsiktig så det ikke blir en vane. Det kan ha flere negative helseeffekter. I forhold til hjerte og karrisiko er det tre søiler som gjelder. Søvn, trening og ernæring, sier Jacobsen.

- Ta forskningen på alvor

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, synes resultatene fra den norsk-amerikanske undersøkelsen er bekymringsfulle.

- Det er derfor all grunn til å bedre arbeidsbetingelsene og turnusordningene til helsearbeiderne. NSF er derfor svært negative til at regjeringen nå går motsatt vei når den nå vil endre arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler og forverre betingelser for arbeidstakerne ved at de presses til lengre vakter, og pålegg om mer overtid, sier By.

De gjennomførte i vår en undersøkelse blant sine medlemmer som viste at hele 7 av 10 ofte eller alltid sover dårligere i forbindelse med nattevakter. Åtte av 10 mener at omfanget av nattarbeid skaper utfordringer med et vanlig sosialt liv med familie og venner.

By mener dette er viktige tiltak for å forebygge sykdom:

  • Unngå for lange arbeidsperioder og for sterk konsentrasjon av arbeidstiden.
  • Det bør være minst 11 timers hvile mellom vaktene. Dette skal sikre arbeidstakerne nødvendig hvile og restitusjon mellom hver arbeidsperiode.
  • Flere like vakttyper etter hverandre er mindre belastende enn hyppige skift av vakttyper.
  • Det bør legges til rette for ”powernapping” på nattevakter.

- Jeg forventer at både regjeringen og arbeidsgivere tar denne forskningen på alvor, og gjør sitt for å forebygge sykdom blant sykepleiere og andre helsearbeidere, sier By.