Han vet hva som kreves av en toppidrettsutøver. Urhaug er en av de mest meritterte bordtennisspillerne i verden som sitter i rullestol.

37-åringen fra Radøy ved Bergen har en rekke internasjonale meritter (se fakta), der topprestasjonen kom i 2012 da han ble paralympisk mester under lekene i London. Han beseiret kineseren Ningning Cao. Kina er fortsatt verdens suverent beste bordtennisnasjon.

Urhaug er fortsatt aktiv og satser fram mot Tokyo-OL i 2020. Dit håper han å få med seg sin partner i double; Sebastian Vegsund fra Langevåg.

I går og i dag er Urhaug på sunnmørsbesøk for å se hvordan forholdene er lagt til rette for 16-årige Vegsund.

Skal du ha ambisjoner om å bli en internasjonal toppspiller i bordtennis, er det nettopp treningshverdagen som er aller viktigst.

Læringsprosess

– Hvordan er det lagt opp for Sebastian på hjemmebane?

– Det ser bra ut. Trening daglig er vesentlig. Men det aller viktigste er å ha riktig fokus. For jobben må gjøres. Å ta ansvar for egen utvikling, er en læringsprosess for alle unge spillere. Det gjelder også moment som nok restitusjon, og et bevisst forhold til kosthold og nok hvile. For å være best mulig forberedt til den neste treningsøkta, sier Urhaug.

Han ser framgang hos sin elev Vegsund, som den paralympiske mesteren har en slags mentorrolle for.

De har spilt en del sammen allerede. Blant annet sikret duoen seg en bronseplass under US Open i Florida i desember.

Urhaug har en deltidsstilling hos forbundet for å kunne satse, og følge opp de som kommer bak ham.

Dessuten har han A-stipend fra Oympiatoppen, som er en fast sum på 120.000 kroner. For å kunne få et slikt stipend må du være medaljeaktuell i en olympisk idrettsgren.

2024 mest aktuelt

– Har Sebastian noen mulighet for å kvalifisere seg til OL i 2020 allerede?

– Muligheten er der, men 2024 synes mest aktuelt, sier Urhaug.

– Ja, jeg tror mest på at sjansen kommer i 2024, bekrefter unggutten sjøl også.

Han er litt beskjeden av natur, men er veldig motivert til å øke satsinga. Forholdene legges godt til rette ved Fagerlia videregående skole, der Sebastian nå har tatt fatt på det første av tre år med studier og toppidrettssatsing. Han trener flere økter sammen med Zsolt Berecki, ungareren som var trener i Volda og Ørsta Bordtennisklubb da han kom til Norge. Nå har Berecki en deltidsstilling hos Ålesund Bordtennisklubb.

– Sebastian gjør det stadig bedre, men han må lære seg å være mer positiv, sier Berecki. De har også treningspass med Sebastian i Sulahallen.