Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor går vi? Til Kirkegata 10 B, naturligvis. Om ettermiddagen lørdag 9. november. Mange av svarene i livet vårt hviler der i gården.

Det ferskeste funnet stammer fra Fagerlia videregående. Jentene fra Interkommunalt arkiv (IKA) kom uforvarende over en perm full av meldinger fra den topphemmelige etterretningsorganisasjonen XU, som var i sving de to siste krigsåra.

I klartekst

Permen inneholder både interne beskjeder og slikt som gikk videre. Alt er i klartekst, for meldingene om tyske anlegg og bevegelser ble mikrofilm-fotografert og smugla ut og over til Sverige.

En slik perm er snop for Jan Olav Flatmark. Den nevte lørdagen - om halvanna uke, holder han åpent foredrag hos IKA om XUs lokale gjøren og laden.

– Jeg har aldri før sett ei så komplett samling. Dette er helt unikt. XU var utrolig dyktige. De hadde 28 agenter på Sunnmøre og drev en virksomhet vi fremdeles vet svært lite om. Alt var jo dessuten hemmeligstempla til 1988, peker krigshistorikeren på.

Fantastisk!

– Når jeg tenker tilbake til 1970-tallet var det nok ikke mye skolene lagret på denne tida. Så det er fantastisk at XU-permen dukket opp, sier rektor Yngve Omenås ved Fagerlia.

Han nølte ikke med å overlevere materialet til arkivet. Tryggere hjem finnes ikke for denslags. Da kommer det også publikum til gode. For hele poenget med å ta vare på fysisk, historisk dokumentasjon er å gjøre den tilgjengelig. Ideelt sett skal arkivene være søkbare på nett. Men det er både et stort og komplisert arbeid. Dette får vi til fulle innsyn i under arkivdagen.

Da går det guidede rundturer i skattekisten. Magasinene er breddfulle av kommunale arkiver, all mulig offentlig informasjon, men også samlinger fra industri, næringsliv og private.

Følger boka

På arkivdagen vil arkivet være raust bemanna med fagmennesker som kan svare. Det trengs, for en del av materialet er klausulert etter lovens bokstav. Det er ikke fritt fram å snoke i andres saker. Heldigvis. Om ønskelig er det mulig å få hjelp i enerom.

– Saker som omhandler barnevern og adopsjon er taushetsbelagt i 100 år for uvedkommende, forteller arkivar Åsta Vadset.

Langt lystigere er det da å lese Sula-elevers skildringer fra 1930-tallet. Artig og det pure historiske gull

!Digitaliseringsarbeidet med kulturarven (SEDAK) ledes av Ottar André Anderson.

– Teknologien spenner fra kritttavler til ipader, så utfordringene er både enorme og interessante. Jeg er for eksempel særlig opptatt av nær industrihistorie, og ser hvor viktig den er, sier Anderson.

Fylkesfotoarkivet byr på et gjensyn med første deponering fra 1992: Arkivet etter sykkelreparatør og bygdefotograf Bjørlykke i Samfjorden. Aktiv i mellomkrigstida.

– I dag har vi over 1.200 samlinger. Formatene endres stadig så vi tvinges over på nye plattformer. Og vi vil nok alltid være avhengig av frivillig engasjement i registreringsarbeidet, hilser Ragnar H. Albertsen.