De siste fire månedene har 306 enslige afghanske barn fått vedtak om at de vil bli sendt ut av Norge når de fyller 18 år. Dette er en voldsom endring. Bare sju gutter under 18 år fikk ”midlertidig opphold” i januar, februar og mars 2016.

Ungdommer som får avslag på selve asylsøknaden, men likevel får lov til å være i Norge midlertidig. Vedtaket innebærer at de ikke kan søke om forlenget opphold, etter at de har fylt 18 år, det står i Utlendingsforskriften, paragraf 8-8. Den kom i 2009, men ble aktivt tatt i bruk de siste månedene.

I asylprosessen har UDI vurdert at ungdommene ikke trenger beskyttelse. Men fordi de ikke har omsorgspersoner i hjemlandet, får de lov til å bli til de fyller 18 år. Dette er Norge forpliktet til av Barnekonvensjonen.

Statistikk: Asylvedtak for hvert kvartal 2016

Faren for flukt

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet leverte et forskerteam fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR nylig en rapport om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre.

Forskerne anbefaler at ”ordningen med midlertidig (tidsbegrenset) opphold etter Utlendingsforskriften § 8-8 oppheves.” Rapporten peker på at midlertidighet ikke fungerer etter sin hensikt, fordi det skaper usikkerhet i en viktig utviklingsperiode i livet, når det de unge trenger, er trygghet og forutsigbarhet.

– Før 2009 ble prinsippet om barnets beste satt foran asylpolitikk. Barn er barn, og det er også en forpliktelse som Norge må rette seg etter, sier NIBR-forsker Evelyn Dyb til Næravisa.

I rapporten heter det at ”en høy grad av midlertidig opphold vil føre til forsvinninger.”

– Tidsbegrenset opphold er en dytt til forsvinning. Det vi ser er at flere får avslag, og det er da de forsvinner. Konsekvensen er at barna går ut på vandring i Europa. Spørsmålet er om Norge skal akseptere det, understreker Dyb.

Statistikk: Asylvedtak for januar 2016 og januar 2017

Avslag til 141 afghanske gutter

141 gutter fra Afghanistan fikk avslag på søknaden sin om asyl i tremånedersperioden fra november 2016 til og med januar 2017. Sammenlignet med de tre første månedene i fjor, hvor antall avslag var 9, er denne endringen også stor. Samtidig startet bølgen av forsvinninger fra mottakene for enslige mindreårige. I løpet av kort tid forsvant 112 unge asylsøkere fra EMA-mottakene i Norge (kilde UDI.)

”Rimelig” å si nei

Stortinget vedtok i sommer å fjerne vilkåret om ”rimelighet,” som et blant flere innstrammingstiltak i flyktningpolitikken. Å fjerne vilkåret gjør det lettere å tvangsreturnere enslig mindreårige til trygge områder i hjemlandet.

Rimelighetsvilkåret går ut på at menneskerettigheten skal respekteres, og å ta høyde for hvilke farer personen kan bli utsatt for ved returnering til hjemlandet. Når det gjelder barn, er dette enda viktigere. I følge UNE, er ordet ”urimelig” oftest brukt når det er saker hvor barn er involvert.

Hvis UDI mener det er trygt å returnere og hvis den mindreårige sier i asylintervjuet at de har en omsorgsperson i Afghanistan, kan ungdommen bli tvangsreturnert. Et slikt avslag kan gjelde 14-15 åringer, også yngre. Da skal en omsorgsperson møte opp på flyplassen.

– Problemet som vi prøver å få UNE til å forstå er at politiet kan uansett ikke tvangs-returnere ungdommer fordi norske myndigheter leter ikke etter familien, noe de har plikt til etter menneskerettighetskonvensjonen. Norge gir kun avslag uten å sjekke at gjenforeningen faktisk skjer, så ansvaret for å få kontakt med omsorgspersonene dyttes over på den mindreårige, sier Mona Reigstad Dabour fra NOAS

Trygt i Afghanistan?

Like før UDI erklærte store deler av Afghanistan trygt (februar 2016), uttalte FNs høykommissær for flyktninger at de ikke var enig i at det er trygt å returnere flyktninger.

Denne saken er laget i samarbeid med journalistutdanninga i Volda.