– Jeg spiller en halvgammel sjøulk – en fisker, i en av scenene. Jeg ringte og spurte om det var plass til meg likevel, etter at jeg først hadde sagt nei. Jeg har veldig lyst til å være med, sier Jan Erik Madsen.
– Hvorfor det?
– Det er fint å få lov til å spille hjemme, på egen dialekt. Jeg har ingenting jeg trenger å bevise, jeg er med for min egen del. Og så syns jeg det er kjekt å være med og støtte kulturlivet i Ålesund. Jeg er dritnervøs. Jeg vil jo gjerne levere ei fortelling som berører. Få til noe gjenkjennelig i karakteren. Vise fram ålesundsmåten å være på. Jeg er alltid nervøs i starten på prøvene. Cate Blanchett er også det. Mye står på spill, på en positiv måte, sier Madsen.
– Er det nå du slår igjennom?
– Det er noe media ofte skriver. Jeg føler i grunnen at jeg slo igjennom for lenge siden, all den tid jeg har kunnet leve av dette i flere år. Skuespill er for meg et yrke. Jeg er ikke ute etter kjendisstatus. Men jeg ønsker meg flere jobber i Norge, sier Madsen.
Les også: Byspillet: Ny historie, ny rute, ny opplevelse
Lilyhammer
Sist gang han jobbet i Ålesund var i 1997, i «Romeo og Julie» i regi av «Teatret Vårt».
Siden den gang har han jobbet jevnt og trutt, først med musikaler og teater. De siste årene mer og mer med film og tv. Som i den britisk-amerikanske tv-serien «Da Vinci’s Demons». Madsen spilte som vanlig ond. Det er greit, sier han, så lenge rollene er utviklende. Men det meste av Madsens utvikling ble klippet vekk:
– Sikkert 90 prosent. Blant annet alle ridescenene. Filmteamet brukte fire uker på å lære meg å ri, for så å klippe alt vekk. Sånn er yrket, sier han.Nå er han snart å se i sesong to av «Lilyhammer», med premiere 23. oktober på NRK.
– Litt absurd er det jo at jeg skal spille brite med cockney-aksent i en norsk tv-serie. Det går ikke spesielt bra med meg på Lillehammer. Det var kaldt også, sier Madsen.
I oktober starter en ny filminnspilling. Madsen skal spille sjarmerende leiemorder i en tysk/nederlandsk/belgisk produksjon med tittel «A Killer’s Loneliness».
Spille ond
– Det er en svart thrillerkomedie, om en gruppe leiemordere ansatt i EU som ikke har hatt en eneste jobb på åtte år. De bare venter på oppdrag. Sånt tærer på, vet jeg. Med venting kommer tvilen. Hvert nei er en nedtur, sier Madsen.
– Jeg liker manuset veldig godt. Det gjør meg ingenting å spille ond. Hadde jeg passet best som førsteelsker, ville jeg allerede vært utgått på dato. Nå er jeg i stedet snart gammel nok til å spille fedre. Jeg tror jeg har jobb i vente. Gjerne i Norge, og gjerne her hjemme, sier Madsen.