Deler av lysløypa ligger i nedbørsfeltet til drikkevannskilden Brusdalsvatnet.

Ingen ønsker miljøgiften PCB i drikkevannet eller i naturen, og etter at bydelsutvalget fikk melding om at lysløypa i Spjelkavik trolig inneholdt miljøgiften, og Sunnmørsposten omtalte det, tok saken fart.

Må byttes

– Vi kan med 99 prosent sikkerhet si at det er PCB i kondensatorene i lysarmaturene. Lysarmaturene må byttes, konstaterer Helene Vorren, fagleder for veg-, anlegg- og park i Ålesund kommune.

I og med at armaturen dessuten er tilpasset en type utfaset lyspærer med kvikksølv i seg, må disse skiftes uansett, ifølge Vorren.

Regning

Kommunen er allerede i gang med å lage en grovkalkyle på hva utskiftingen vil koste.

– Det blir dyrt. Veldig grovt estimert rundt 800.000 kroner, sier Vorren.

I tillegg til fjerning av armatur i lysløypa, som består av om lag 110 stolper, må en god del av selve lyktestolpene fjernes eller skiftes ut, fordi de er i så dårlig forfatning. Dette gjelder anslagsvis 30-40 stolper oppi fjellsida, fra Myrdalen og opp mot toppen av skiheisa, ifølge Vorren.

Turgåere

Turgåere, skigåere og andre har i årevis hatt god nytte av den opplyste lysløypa på kveldstid, selv om deler av lysløypa har vært mørklagt etter orkanskader.

Ifølge Vorren vil Mørenett også gjøre ytterligere vurderinger av lysløypa. Trimløypa i Vasstranda er også lyslagt med lignende lamper.

Ifølge Vorren har hun fått bekreftet at gammel armatur er utskiftet her, og dermed ikke skal inneholde miljøgiften PCB.

Samme utskifting skal ha skjedd langs turstier på Aksla.

Ansvar?

– Hvem skal betale regninga?

– Det er foreløpig uklart hvem som skal bekoste det. Spjelkavik idrettslag satte opp lysløypa på 70-tallet, ved hjelp av statlig, kommunal og privat støtte. Det er fortsatt uklart hvem som har ansvaret nå, sier Vorren. Det må ryddes opp, men det skjer ikke umiddelbart.

– Det er ikke gjort i en fei å skaffe midler til det, uavhengig av hvem som må betale, sier hun.

Ifølge Miljødirektoratet er PCB-nivåene i Norge på veg ned, etter at den ble forbudt å bruke i nye produkter i 1980. Men fortsatt er det høye nivåer i enkelte ferskvann og fjorder. Miljøgiften er tungt nedbrytbar, hoper seg opp i næringskjeden og tillegges en rekke negative helse-og miljøeffekter.