Financial Times begynner sin helgereportasje om Runa Klock fra Sjøholt med å beskrive store norske oppdagere som Leiv Eriksson, Thor Heyerdahl og Roald Amundsen – og den norske gløden og gjennomføringsevnen til å gjøre oppdagelser som disse tre er eksempler på.
Avisen mener Klock har den samme gløden og gjennomføringsevnen som disse store oppdagerne. Reportasjen trekker linjer tilbake til den sunnmørske møbelindustriens start på Stranda, og mener at Klock sitt virke føyer seg inn i en modernistisk tradisjon om å forbedre design.
- Hun har også en sterk sosial samvittighet – hennes listige tenkning retter seg mot utvikling, både i, men også langt utenfor Norges grenser, skriver avisen.
- Jeg rødmer litt
Det var i desember Klock møtte journalisten i London, og hun visste ikke om reportasjen kom på trykk - eller i hvilken form - før hun ble bedt om å sende inn noen bilder til avisa før denne helga, men hun syns det er flott at prosjektene hennes har nå har fått så stor oppmerksomhet.
- Det er fint å tenke på at historia om disse prosjekta nå blir spredt ut i store deler av verden. Og veldig stas at ei avis som FT syns dette var verdt å vie plass til, men jeg må innrømme at det også er litt merkelig, og som litt beskjeden nordmann så rødmer jeg også litt av det, forteller hun til smp.no.
- Jeg har fått utrulig mange fine tilbakemeldinger og nye kontakter på grunn av saken, så det blir spennende å se hva dette fører til.
Nybrottsarbeid
I reportasjen nevnes flere konkrete prosjekter og eksempler på nybrottsarbeid hvor Klock er involvert. Blant anna et samarbeid med stjernekokk Even Ramsvik hvor hun har designet skåler til å spise fra som retter seg mot bestemte smaksområder på tungen, og et prosjekt hvor hun har redesignet skjærefjøler. Ideen bak designet her var å lage skjærefjøler som trekanter, slik at de blir seende ut som fjell når man setter de opp langs kjøkkenveggene etter bruk.
Klock er også involvert i et prosjekt rundt en fabrikk som produserer tepper i Pakistan, hvor det blant annet er opprettet en skole for barna til fabrikkarbeiderne.
- Filosofien bak skolen er utdanning, handel og utvikling, etablert i troen på at utdanning er den beste måten for å bringe mennesker ut av fattigdom på en bærekraftig måte. Dette er spesielt sant når det gjelder jenter, som ellers har få muligheter, sier Klock om prosjektet til Financial Times.
Hun bidrar også med å designe nye produkter og å skaffe utsalgssteder for produktene i Norge.
Gründer
Avisen nevner også Klocks gründerbedrift Epleslang, som lager eplemost av nedfallsfrukt.
At Klock er ei kvinne med mange jern i ilden, finnes det ikke tvil om. Nå designer hun restauranten Fru K i Oslo, hvor hun samarbeider med Oslo Kretsfengsel, og hun arbeider også med en utstilling på Nobels Fredssenter.
