Den ene rapporten etter den andre de siste få årene forteller om et Frankrike som mer og mer fremstår som ideologisk havarert. Man snakker om en hel generasjon tapt ungdom, en såkalt «radikal generasjon». Det er lite sannsynlig at franske myndigheter vil makte å få kontroll over ideologisk og voldelig ekstremisme. De er blitt for mange. Statens maktmonopol bryter sammen.

Min nye bok, Islam. Den 11. landeplage, åpner med den franske tilstanden som jeg på nært hold har observert i en av de ideologisk hardest rammet byene, Marseille. Hele områder av byen, såkalte «tapte territorier», er utenfor myndigheters kontroll. Her styrer gatas parlament anført av høyreekstreme muslimer. De har kopiert profeten Muhammeds tid som voldelig enehersker under velmaktsdagene de siste ti årene han levde i Medina. Dette er den islam som truer oss i Europa og den vokser i omfang også i Norge. Den er voldelig, tyrannisk, totalitær og ekstrempatriarkalsk, derfor høyreekstrem.

Forkaster

Tre rapporter siste årene forteller om en alarmerende verditilstand blant en voksende gruppe muslimer som avviser republikkens verdier. I en regjeringsbestilt rapport med den oppsiktsvekkende tittelen «Kan Frankrike ennå integrere innvandrere?», heter det at stadig flere unge forkaster alt som identifiseres som fransk. Man oppholder seg på fransk territorium, mentalt er man i en helt annen kultur. Islam er den overordnede faktoren for innretningen av samfunnslivet. Om de unge ikke er praktiserende muslimer eller særlig troende, så er de like fullt en fast del av «Team Islam». Islam er identitetens ankerfeste, heter det.

Volden i disse områdene beskrives slik: «Volden retter seg ikke bare mot politiet, men mot alt som kan representere en myndighet, som brannfolk, som tilkalles for å slukke branner de ‘unge’ har satt på, for så å bli beskutt når de kommer. Videre har det vært angrep på brannstasjoner og biblioteker, ja, ikke engang postbud eller folk som skal lese av strømmålere kan gå trygt. Folk må derfor mange steder gå på postkontoret og selv hente posten sin. Det blir også stadig færre leger som tør å arbeide her, og hjemmesykepleiere blir angrepet. Selv om de er der for å hjelpe befolkningen, betraktes de som fremmede. De er derfor uønsket i disse ‘territoriene’. De som utsettes for volden, tier av frykt for represalier og venter på en mulighet til å flykte diskret».

Radikal generasjon

En annen rapport, «Republikkens forsteder» (hele 2 200 sider), forteller om utviklingen av «separate islamske stater», og advarer om potensiell «sosial eksplosjon» i forstedene, der 150 000 unge årlig ikke fullfører skolegangen. Mens en tredje rapport fra i år, bestilt av statsminister Manuel Valls etter massakrene i Paris i januar i år, fikk tittelen «Radikal generasjon». Ønsket var å få innsikt i verditilstanden til landets unge. Unge karakteriseres som «frustrert ungdom klar til opprør», både unge med muslimsk opphav og konvertitter. De har ikke et «anker» i samfunnet. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de utviklet en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap».

«Den anti-demokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt». Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen». I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, der mer «stabile» personer rekrutteres og som er vanskelige å identifisere for omgivelsene. Rapporten slår fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse». Det advares videre om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventer rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge verver seg til kamp i Den islamske staten. Ikke først og fremst fordi de unge har «morderiske lyster», men fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».

Antidemokratisk

En EU-undersøkelse viser således at hele 27 prosent av Frankrikes unge i alderen 18–24 år, mener at Den islamske staten (IS) er «veldig fordelaktig» eller «noe fordelaktig». Ikke fordi alle disse unge nødvendigvis støtter IS, men fordi–igjen–det er uttrykk for komplett avising av demokratiet.

Fra 2014 til 2015 økte andelen franskmenn med bånd til islamske krigere eller terrornettverk i Syria og Irak med 130 prosent, til nesten 3 000 personer, omtalt som «mistenkte jihadister». Hvor mange av disse som befinner seg i Frankrike og hvor mange som er i krig i utlandet, er noe uklart. Det som er sikkert er at langt de fleste befinner seg i Frankrike, der anslaget i år er at 300 personer med fransk statsborgerskap eller permanent opphold i landet, «har vært innblandet i jihad-aktiviteter siden 2012». Det kreves 20–25 personer for å overvåke én person 24 timer i døgnet. Frankrike er altså i den posisjonen at landet kan trenge rundt 50.000 ansatte i politi og sikkerhetstjeneste for å ha optimal kontroll med gruppen «mistenkte jihadister» i dag.

Røtter i islam

Rundt 10 prosent av Frankrikes befolkning har røtter i islam, landet med Vest-Europas største muslimske befolkning på om lag 6,5 millioner personer. Ingen andre europeiske land synes å være mer rammet av ekstremisme enn opplysningstidens vugge.

Fremveksten av aktive sympatisører for IS, de unges avvisning av nasjonalstaten, og at myndighetenes autoritet og maktmonopol i forstedene er spilt utover sidelinjen, tegner et bilde av en republikk i krise. Jeg mislyktes radikalt i å finne tegn som peker i retning av at tilstanden vil snu i en positiv retning.

Spørsmålet nå synes å være følgende: Hvor lenge vil republikken makte å opprettholde en overordnet kontroll over befolkningen?

Jeg tror Frankrike har nådd et «point of no return». Radikal generasjon blir republikkens bane. Terroren i Paris symboliserte begynnelsen på slutten. Skal Norge unngå samme skjebne må islams makt begrenses og det må tas kontroll over den demografiske utviklingen i denne folkevandringens tid fra ideologisk kollapsede islamske stater.