Ved inngangen av februar i år bodde det ifølge UDI 108 enslige mindreårige på EMA-mottakene på Søre.
Alle navn i denne artikkelen er byttet ut med pseudonym.
Bor på gata – fant andre gutter fra Norge
Ahmed forteller til Nærnett:
– I Paris fant jeg andre afghanske gutter som også hadde dratt fra Norge. Det var godt for meg. Vi får mat et par ganger om dagen. Om natta leter vi etter steder hvor vi kan sove ute i grupper, for å passe på hverandre. Vi bare går hit og dit. Hvis vi ikke tør å sove ute, får vi av og til sove i kirker og moskeer. Det er en usikkerhet hver kveld. I Paris har jeg aldri hatt en seng, og jeg har alltid med meg mitt eget teppe, forteller han.
I Norge fikk Ahmed avslag på sin søknad om asyl. Han ble «alderstestet» til over 18 år.
– Jeg var nødt til å dra. UDI trodde ikke på meg. Jeg bodde på Hareid i to år, gikk på skole, fikk venner, hadde det godt og tenkte ikke så mye. Jeg tenker nå. Jeg vet ikke hvordan fremtiden min ser ut, slik jeg lever nå. Men jeg er mer klar for døden enn jeg er for å dra tilbake til Afghanistan. En gang håpet og trodde jeg at jeg skulle leve i Norge, sier 17-åringen.
Ahmed forteller at han dro alene, først med buss til Oslo, og videre til Skandinavia og sørover til Frankrike.
– Jeg måtte gå til fots, ta tog og ta buss. Jeg brukte lang tid på å komme meg nedover i Europa. Men jeg hadde litt penger til mat, så det gikk fint, forteller han til Nærnett.
Fant en venn i Brüssel
For to uker siden dro Aarif fra Fosnavåg til Europa. Han reiste alene.
– Jeg kan ikke dra tilbake til Afghanistan, jeg vil ikke drepe folk, sier han.
Han dro til Brüssel og bor hos en venn. Selv har han ingen penger, men vennen hjelper han med mat.
– Jeg kjenner ingen andre her, og jeg kan ikke språket. Jeg savner Norge og vennene mine. De ringer meg hver dag og ber meg komme tilbake. Men det går ikke. Jeg prøver å snakke norsk så mye som mulig. Jeg vil ikke glemme, i tilfelle jeg får lov å komme tilbake.
Tatt i Oslo
Karim forsøkte å komme seg til Europa like før jul. Da han reiste med nattbussen fra Sunnmøre til Oslo, ble han stoppet der. Politiet fant ham på sentralstasjonen i Oslo sentrum, og tok ham med til avhør. Han ble tvangsreturnet like etterpå.
– Jeg var glad når jeg bodde i Norge, men nå tror jeg at alt er slutt for meg, sier Karim.
Når en enslig mindreårig asylsøker forsvinner, melder mottaket ifra til politi og barnevern. Han eller hun blir behandlet som en savnet person.
– Nå bor jeg i Pakistan. Det er ikke trygt i Afghanistan, så da jeg ble sendt ut av Norge måtte jeg dra et annet sted. Nå bor jeg på et lite rom og får ikke jobb siden jeg er på flukt, forteller Karim.
Fra Volda til Tyskland
Emir har funnet trygghet på et asylmottak i Tyskland. Han ble meldt savnet i Volda i januar.
– UDI sa at når jeg blir 18 år, sender de meg til Afghanistan. Jeg kan ikke dra tilbake dit. Derfor rømte jeg, forteller han.
16-åringen fant fram til et asylmottak i Bremen.
– Her bor jeg sammen med flere andre barn og unge. Jeg venter på et intervju med tyske myndigheter. Jeg håper jeg får oppholdstillatelse. Drømmen min er å leve i et land uten krig.
Ifølge Emir selv, er Afghanistan ikke trygt for ham.
– Faren min havnet i en konflikt med noen menn. Disse mennene drepte han. Jeg er sikker på de også vil drepe meg dersom jeg er i Afghanistan, forteller han.
Denne saken er laget i samarbeid med journalistutdanninga i Volda.
