- Skal vi beholde småsjukehusene, må vi tenke nytt rundt organisering, mener helseminister Bent Høie (H) ifølge NTB. Helseministeren ser for seg akuttmottak uten kirurger.

Onsdag presenterte han sine styringsbudskap og politiske mål og forventninger til sjukehusene i årene som kommer. En sentral del var viet til at kirurgisk kompetanse kan sentraliseres samtidig som lokalsjukehusene beholdes. Høie mente at dagens organisering med kiruger, indremedisiner og anestesi på mottak krever et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000.

– Det betyr at minst halvparten av dagens sykehus har for lite pasientgrunnlag, sier Høie til NTB.

Han mener at å opprettholde dagens struktur med mange småsykehus vil føre til en seigpining av ressursene. Å la indremedisinerne følge kirurgene til de store sykehusene vil føre til at mange småsykehus legges ned. Høie går for et tredje alternativ:

– De minste sykehusene er tilgjengelige på dagtid og jobber med planlagt kirurgi. I slike situasjoner kan pasientgrunnlaget være 20-30.000.

Bekymret

Ordfører i Volda, Arild Iversen (KrF), er bekymret for hvordan dette kan slå ut for Volda sjukehus.

- Jeg blir ikke beroliget av slike meldinger i et år man skal legge fram en nasjonal helse- og sjukehusplan. Dette vil ramme mange lokalsjukehus og gi redusert beredskap for store deler av et folk som bor i nedslagsfeltene for disse, sier Iversen.

Den nasjonale sjukehusplanen skal legges fram til høsten 2015, og Iversen mener at det er viktig å minne om at denne planen opprinnelig skulle se på lokalsjukehusene sin betydning for beredskapen i hele landet.

- Det er aksept for å reise lengre hvis du har en avansert sjukdom, men det som er viktig er at hjelpen er nær når det haster. Med min bakgrunn fra helsevesenet vet jeg at det ofte kan være tvil om det er en indremedisinsk eller en kirurgisk situasjon for pasienten. Det vil en ofte først kunne avklare når en har kommet inn på sjukehus, påpeker Iversen.

Vil følge med Frp

Ordføreren mener det blir interessant å se om Høie får regjeringen og et flertall med seg på den skisserte tankegangen.

- Frp reiste rundt før valget i 2013 og var blant annet i Volda. Per Sandberg (Frp) var svært tydelig på støtten til lokalsjukehus, og at de skulle overleve med akutt- og fødetilbud. Vi vil følge nøye med Frp i denne saken, understreker Iversen.

Geografi

Iversen er tydelig på at det må vektlegges langt flere kriterier enn pasientgrunnlag i en nasjonal sjukehusplan.

- En må huske at vi har et geografisk langstrakt land med grisgrendte strøk. Spesielt i vårt område er vi avhengig av helikopter og godt vær. Da vil sentralisering av akuttfunksjoner bety redusert beredskap for opp mot 60.000 pasienter, sier ordføreren.

I neste omgang tror han at mer av sjukehuset kan ryke, fordi et slikt sjukehus ikke vil bidra til rekruttering av fagmiljø.

- I dag har vi god rekruttering, men mister vi funksjoner vil fagmiljøene bli mindre.

Ifølge Iversen kan sjukehusene på Østlandet ligge lenger fra hverandre på grunn av at de har bedre kommunikasjonslinjer og enklere natur.

- En kan ikke lage en felles plan for hele landet på måten det er skissert. På Vestlandet og i Nord-Norge er det helt andre forhold. Min påstand er at Volda sjukehus i dag leverer like gode tjenester som et større sjukehus innenfor sitt ansvarsområde. En minister kan ikke behandle alle under ett.

- Det er i dag et velfungerende lokalsjukehus i Volda med et befolkningsgrunnlag på 60-70.000 mennesker etter at Kvivsvegen kom. Det vil gjøre stor skade om beredskapen blir redusert i et dekningsområde som vi har, påpeker Iversen.

Sjukehus-debatten

Arild Iversen håper at alt utenom lokalsjukehusfunksjoner vil bli sentralisert til Ålesund når det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal bygges. Dette fordi det fortsatt skal være mest differensiert og hovedsjukehus i fylket.