Ifølge sjefsøkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 kommer den europeiske sentralbanken nå til å trykke opp 60 milliarder euro hver måned fra mars og utover. Da vil investorene se seg om etter å plassere pengene andre steder enn i EU. Noe vil strømme til Norge fordi bankene her har en relativt høyere rente enn i Europa.

– For å hindre for stor bråstopp i norsk økonomi kan Norges Bank på sin side komme til å kutte renta. Da kan vi ikke utelukke at innskuddsrenta blir null, eller negativ, sier hun og mener det er vanskelig å spå om når dette kan skje. Hvis veksten bremser opp i Norge kan dette være realitetene på litt sikt.

Les også: Fortsatt positivt i bygg- og anlegg

– Faren er at vi får en situasjon med enda høyere kredittvekstrente og enda høyere boligpriser fordi man er på jakt etter avkastning på pengene sine, påpeker hun og mener særlig de små bankene og finansinstitusjonene blir tapere med innføring av de nye EU-reglene. Mens de største kan høste veldige stordriftsfordeler.

– Det er en stor ulempe om en ikke håndterer kravene på en fornuftig måte overfor de minste bankene. Det vil være synd for den norske modellen om en ikke klarer å bevare kapitalen i de små bankene. Det er viktig at ikke disse blir presset til å fusjonere på grunn av reguleringer og ikke på grunn av kommersielle vurderinger, sier hun.

Synd for småsparere

– Det er også synd for norske småsparere at verden blir så usikker at når en sparere i trygge spareformer blir verdien spist opp av inflasjon og skatt slik at kjøpekrafta for pengene blir mindre og mindre. Skulle og innskuddsdekningen blir lavere, vil det og bidra til økt usikkerhet for småsparere. På den måten blir en verden av usikkerhet skjøvet ned over personer og bedrifter, påpeker hun.

At bankene er pålagt detaljreguleringer på mange områder gjør at de ikke lenger kan ta risiko på egen hånd, noe de før kunne gjøre. Da blir de svingninger i valutaer og renter kunne bli mye større, siden banker ikke lenger kan gå imot bevegelsene. Indirekte blir det derfor større risiko for bedrifter og personer. Da Sveits endret valutaregimet, skapte det bølger i markedet. Før ville utslaget ha blitt dempet av bankers egenhandel. Nå har bankene fått mindre rom til å ta denne type risikoen på egne bøker, og svingningene for bankens kunder blir større.