Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter mange hindringer i hverdagen. Til tross for en langvarig innsats for bedre tilrettelegging og universell utforming av det offentlige rom, er det fortsatt langt igjen.

Fysisk utforming av bygg og byrom byr på altfor mange hindringer som står i vegen for menneskers deltakelse i samfunnslivet. Det er et stort problem. Ekstra alvorlig er det sjølsagt når manglende tilretteleggelse går på liv og helse løs.

I Sunnmørsposten i går kunne vi fortelle om MS-rammede Svein Vegard Langeland (43) som ble alvorlig skadd etter en ulykke ved Spjelkavik ungdomsskole. Den tunge rullestolen hans veltet ned i en nedfelt sittegrop. Han ble påført flere brudd og hjerneblødninger.

Spjelkavik ungdomsskole er ikke noe versting-bygg. Tvert imot er bygget satt opp etter ny standard. Byggeforskriftene skal være fulgt. Likevel ender altså rullestolbrukeren opp i betongen med den 350 kilo tunge rullestolen delvis over seg.

Vi har sett tilsvarende ulykker med en enda mer alvorlig utgang tidligere. Det forteller oss at det fortsatt er mangler ved hvordan vi tenker rundt tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ved byggeforskriftene.

Skolen, kommunens eiendomsselskap og arkitekter arbeider nå med å finne en løsning. En kortsiktig løsning må snarest på plass, og siden er det nødvendig med mer permanente sikringstiltak som hindrer nye ulykker blant skolens elever eller besøkende.

Bygg og offentlige arealer som skal være allment tilgjengelige, må være trygge for alle brukere. I tilfellet med Spjelkavik ungdomsskole kan man i ettertid se at den nedfelte sittegropa kan være en felle også for svaksynte.

Mangelen på tilrettelegging handler også om at mennesker hindres fysisk i å delta i aktiviteter sammen med andre mennesker. Det er på tide at vi ser at det ikke er menneskene som har en funksjonshemning, men at det er omgivelsene som skaper funksjonshemingen.

Bedre tilrettelegging gir flere mulighet til å leve sine liv som de vil på alle samfunnsområder. Dette gjelder sjølsagt ikke bare fysisk tilrettelegging, men vi bør i det minste kunne klare å holde oss med bygg som ikke er en fare for liv og helse.