Sørgelig og bortgjemt. Slik er litteraturen i Ålesund. Gjemt bak lag av betong i Rådhuset, og stukket unna i helsehuset, i skyggen av kjøpesenteret. Byens to bibliotekfilialer er bemannet av folk som veldig gjerne vil (og kan!) oppfylle målsettingene i den nye norske bibliotekstrategien: Å utvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus. Men de har ingen stemme. De har ikke noe ansikt mot verden. Litteraturen i Ålesund vil snakke, men den er blind, stum og usynlig.

Hvor mange ganger har jeg ikke spasert lengselsfullt rundt i biblioteket i Tromsø, i den ombygde kinoen med sin veldige glassfasade (det er en litterær katedral!) og jeg har tittet misunnelig inn på alt det som skjer på biblioteket i Molde, som skriker kom inn! kom inn!, se alt vi har å by på! Drammensbiblioteket har jeg bare sett på bilder, men det skinner og gløder jo der nede ved vannet, i kjernen av byen som alle skuer til for å lære byutvikling.

Og hva dukker så opp i Ålesund!

Et lyst og innbydende lokale (i kommunalt eie!) vendt mot en rolig park, med nakne vegger som skriker etter å bli fylt opp av de stiligste reoler, med plass til en liten scene, en ydmyk kaffekrok, der bibliotekarer (bleke som hulefisker etter årtier i glemsel!) kan sprade rundt og gjøre det de kan best, nemlig opplyse, dele, orientere, åpne hele verdener for den som vil.

Derfor er det slik:

Kunstforeningens tidligere lokale i Parken kulturhus må bli en filial av Ålesund bibliotek. Pengene finnes (jo da, fortsett å lese!). Huset finnes. Nå er det bare viljen og motet det står på.

Så lenge biblioteket i Ålesund har de fasilitetene de har i dag, er det umulig å tenke seg biblioteket som en sprell levende formidler. Det er ikke bare et luksusproblem frembrakt av en kultursnobb. Det er et demokratiproblem, enn så lenge ande byer utvikler og dyrker litteraturen og debatten, mens Ålesund mett og fornøyd dyrker det bestående. En by som sier tja til litteraturen, er en by som kan glemme å lokke til seg de såkalt attraktive tilflytterne som alle synes å knive om. Det er også en by som med dovent blikk ser på sine fattigste, som lemfeldig turnerer sine innvandrere, som daft og likegyldig bader sine barn i tivolikultur og kjøpesenterglød.

Midlene fins

Biblioteket i Bergen har så langt i år arrangert over 700 konserter, møter og debatter i sine filialer. Det er selvfølgelig ingen realistisk målestokk for Ålesund. Men faktum er at midlene til å starte fins der ute, om det finnes lokal motivasjon og velvilje. Bergen takker Nasjonalbiblioteket for drahjelp. Samme institusjon bevilget i desember 400.000 kroner i forprosjektering til nytt bibliotek i Skien, en by på nokså nøyaktig Ålesunds størrelse. Jeg er sikker på at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vil snappe etter pusten av begeistring om han hører planene om et fiks ferdig bygget litteraturhus, styrt av motiverte bibliotekarer, på byens triveligste tomt.

Han har til og med lyst ut nye midler til å fylle det opp (såkalt arenautvilkling). Søknadsfristen er 01.10.2015 kl. 16.00, hvis noen lurer.

Jeg vet ikke hvem jeg frir til, hvem som skal plukke opp denne hansken, (eller om den i beste fall er tenkt allerede!) hvem som skal føre søknaden i pennen. Jeg vet bare at det må skje nå, før huset ender som suvenirsjappe med avdeling for butikkbakte wienerbrød.

BJØRN VATNE

Journalist og forfatter