– Det hjelper ikke med reservestrøm på basestasjonene i Nødnett hvis linjene vi leier ikke virker, sier direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), Tor Helge Lyngstøl, til smp.no.

Dekningen datt ut

I en ny rapport kommer det fram at 175 basestasjoner for nødnettet falt ut under ekstremværet Tor i januar. Noen hadde avbrudd i få minutter, men 120 basestasjoner hadde avbrudd på mer enn 10 minutter.

Store områder var uten dekning.

Rapport: Nødnettet er for sårbart for ekstremvær

Sårbart under ekstremvær

I rapporten er konklusjonen at nødnett er sårbart og lite robust under ekstremvær i utsatte strøk.

Blant anbefalingene er løsninger som sikrer automatisk gjeninnkobling av basestasjonene ved utfall.

Det pekes også på bedre batterikapasitet på utilgjengelige stasjoner. Under ekstremvær kan det være krevende å ta seg fram til basestasjonene for å reparere feil. Ifølge rapporten er det også behov for generelt vedlikehold, som etterjustering av antenner og bedre innfesting/plassering.

Leier av teleoperatører

I 15 prosent av dagens nødnett-stasjoner er det 48 timer reservestrøm. Det laveste antallet timer en basestasjon kan gå på reservestrøm er 8 timer.

– Dette er betydelig bedre enn det mobilnettene har. Vår hovedutfordring er at vi leier linjer av teleoperatører. Vi har erfart at reservestrømkapasiteten på disse linjene ofte er ganske liten, sier Lyngstøl.

Han forteller at nødnettet hadde en oppetid på 99,95 prosent i fjor.

– Men det er et tankekors at vi baserer oss på landets bestående teleinfrastruktur, som tenderer til å falle ut ved ekstremvær, det må vi erkjenne, påpeker direktøren.

– Telenettet er ikke robust

80 prosent av linjene er etablert for Nødnett, mens DNK leier 20 prosent.

– Men teleinfrastrukturen i Norge er i liten grad robust nok til å overleve ekstremvær. Derfor hjelper det ikke bare å styrke reservestrømmen i Nødnett siden vi også er avhengig av leide linjer, påpeker direktøren.

Manglet oversikt

For alarmsentralene var det utfordrende å ikke ha tilstrekkelig informasjon over hvilke basestasjoner som var nede under ekstremværet Tor. De som opererer nødnettet er tilbakeholden med å dele konkret plassering av stasjonene av sikkerhetshensyn.

Lyngstøl i DNK sier at de har fått et tydelig svar i den eksterne rapporten.

– Rapporten er tydelig på at vi har vært opptatt av de riktige tingene, og vi lærer av dette, sier han.

Han sier at DNK nå skal gå gjennom situasjonen og sette inn tiltak slik at basestasjoner i utsatte strøk ikke drar med seg flere om de faller ut.

Nødnettet sine basestasjoner er koblet sammen i ringer. Om det er 8-9 basestasjoner på en "ring", og man får samtidig utfall i to linjer, kan det potensielt bli utfall i hele ringen.

– Vi skal gå nøye gjennom rapporten og få finjustert dette, sier Lyngstøl.

Vil vurdere ny løsning for tilbakekobling

Målet for DNK er naturligvis at det ikke skal være utfall i det hele tatt.

– Under Tor skjedde det ikke noen større hendelser som følge av at basestasjonene falt ut, men når det er store stormer, vil det alltid være hendelser som skjer. Tilgjengeligheten i nødnettet er betydelig bedre enn mobilnettet. Men forventningene er veldig høye.

Lyngstøl sier at de skal vurdere å få på plass en løsning som kobler basestasjonene automatisk tilbake i drift når strømmen kommer tilbake. Dette trenger ikke bli så kostbart, konstaterer han.

Samtidig vil det trolig være uaktuelt å øke reservestrømberedskapen på alle basestasjoner i hele landet, da dette vil koste svært mye.