33 norske sjøfolk, de fleste fra Nordvestlandet, om bord i sunnmørsbåten Bourbon Orca har i høst berget over 2000 båtflyktninger i Middelhavet.

Å få om bord flere hundre ukjente og desperate mennesker i ytterste nød må ha vært en stor utfordring. Orca-mannskapet har håndtert situasjonen på ypperste vis. Samtidig har de dokumentert dramaet ved å føre logg og gitt oss bilder fra den grufulle og kyniske humanitære katastrofen som utspiller seg bare noen sjømil unna ferieparadisene i Middelhavet.

Kontraster

Samme hvor hjerteskjærende og brutal vi synes historia er, så trenger vi den. Også i den søte juletid. Kontrasten til våre egne liv er så enorme. Bildene av hjelpeløse båtflyktninger treffer midt i magen og gir en alvorlig, men nødvendig tankevekker.

Som kystnasjon vet vi hvor viktig det er å opprettholde plikten til å hjelpe mennesker i havsnød. Den uvurderlige jobben mannskapet på Bourbon Orca har gjort i Middelhavet føyer seg inn i denne lange tradisjonen.

Det er grunn til å være stolte over måten Orca-mannskapet har håndtert bergingsaksjonene. Mannskapet har gjort en fantastisk innsats i særdeles krevende situasjoner. De har beholdt roen, tenkt klart og handlet riktig. Det forteller om godt samarbeid, kameratskap og god ledelse.

Derfor er oppmerksomheten de har fått så ufattelig fortjent. De har fått pris fra FNs høykommissær for flyktninger, de er kåret til «Norske helter» i regi av VG, TV Norge og Gjensidigestiftelsen. Og like før jul ble de tildelt Sunnmørspostens hederspris for 2014.

Forandret for alltid

Jobben deres er å flytte oljerigger til sjøs. Rutineoppdrag for mannskap om bord i ankerhåndteringsfartøy. Men oppdraget i Middelhavet, rett nord for Libya, skulle forandre livene deres for alltid. Uforberedt havnet de midt oppi den største flyktningstrømmen siden 2. verdenskrig.

De kunne aldri forestilt seg hva som ventet dem. Grense-overganger ble stengt, og flyktninger, hovedsakelig fra Syria, ble tvunget ut på den mest dødelige reiseruten til Europa: sjøveien. I prammer som sjøfolkene selv mener knapt kunne ha krysset Sognefjorden.

I slutten av august kommer det første sjokket. Skipet mottar andre nødmelding på to dager fra Redningssentralen i Roma. En båt med minst 500 flyktninger har forlist. Alle skip i området blir tilkalt for å hjelpe.

Flyktningleir

Elektrikeren, matrosen, kokken, styrmannen, maskinoffiseren, kapteinen og matroslærlingen. Alle havner de opp i noe de aldri trodde de skulle oppleve. Blant vrakrester flyter likene av småbarnsfamilier. Som i en uvirkelig film plukker de opp over 50 livløse kropper.

Siden skulle det bli mange slike oppdrag. Bourbon Orca er den norske båten som har plukket opp flest flyktninger i Middelhavet i år. I siste liten har mannskapet berget flyktninger, stuet sammen på skrøpelige båter uten vann og mat, drivende i Middelhavet i opp mot 50 graders solsteik, utstyrt kun med et enkelt håndkompass.

Uforberedt på oppgaven, men likevel har Orca-mannskapet gitt flyktningene mat og drikke, trøst og enkel førstehjelp som om de aldri skulle gjort annet. På det meste har Orca-mannskapet hatt 480 flyktninger om bord. Kokken jobbet på spreng i byssa og laget mat til flere hundre utsultede mennesker. Plutselig hadde skipet både flyktningleir og egen «barnehageavdeling» på dekk.

Bratt lærekurve

Svake, sjuke, skadde, ustabile. Noen kanskje farlige? Kan noen være smittet av Ebola? Hva med kvinnen som snart skal føde? Spedbarnet som holdt på å drukne eller tørste i hjel? Skal vi hente opp likene? Og hva gjør vi med dem?

Dette er bare noen av de mange spørsmålene som Orca-mannskapet måttet ta stilling til. Lærekurven var bratt. Nå kommer kunnskapen flere til gode gjennom en manual utarbeidet av Norges Rederiforbund. Over 2000 mennesker er berget av Orca-mannskapet. Disse menneskene er blant de heldige, usikker framtid til tross. De er blitt berget og tatt hånd om av norske sjøfolk. Alternativet hadde vært døden i Middelhavet.

Endret perspektiv

Etter å ha sett nødens råskap er det flere blant mannskapet som ønsker å lære mer, ta redningskurs, bidra til å hjelpe flere.

22 år gamle Robert Klokk Haram har i likhet med mange av de andre om bord, fått endret perspektivet.

– Vi bor i et lite og skjermet land. Etter å ha vært med på dette skjønner man virkelig hvor trygt Norge er.

La oss ta med oss den unge matrosens kloke ord inn i ett nytt år.