Når tallet på asylsøkere stiger så bratt som det har gjort de siste månedene, er vi nødt til å gjøre noe. Man kan diskutere asylpolitikk til man blir både gul og blå, men vi kan ikke nekte å ta imot dem som søker asyl.
Vi kan sette inn ressurser på å få sendt raskere ut asylsøkere som har fått avslag. For de med åpenbart grunnløse asylsøknader, bør det skje raskt. For andre kreves det grundigere saksbehandling. Det tar tid, og der er det nå i ferd med å oppstå en ny flaskehals.
Noen av disse vil få avslag etter hvert, men vi må ha mottaksplasser for dem til søknaden er avgjort. Andre vil få asyl. Disse må være i mottak til de har fått bosetting i en kommune. I øyeblikket venter over 15.000 asylsøkere i asylmottak på å få vite utfallet av sin søknad.
Mottakskapasiteten er sprengt, både ved grensene og i eksisterende asylmottak. Situasjonen var allerede vanskelig for de 5.000 som ventet på bosetting, men tilstrømmingen av nye asylsøkere har gjort det enda verre.
Uten ekstraordinære tiltak vil situasjonen bli fullstendig uholdbar. Det løses ikke med å senke grensebommene, slik enkelte tror. Vi klarer heller ikke å bygge ut ordinære mottaksplasser raskt nok, sjøl om det er satt fortgang i å etablere nye asylmottak. Vi er nødt til å tenke utradisjonelt.
Det er en slik utradisjonell løsning det er forslag om i Ålesund. Et mottakssenter for 500 flyktninger kan bli etablert i storhallen på Volsdalsberga. For et byområde som liker å kalle seg landets tiende største, er ikke det tallet stort. Likevel er det forståelig at folk reagerer.
Ikke er det noen god løsning å huse hundrevis av nyankomne asylsøkere i køyesenger i en idrettshall, sjøl for en kort periode. Ikke er det ideelt for dem som bruker hallen i dag, og som må finne andre løsninger.
Det er heller ikke gunstig at det går kort tid mellom forslag og beslutninger, uten tid til normal utredning. At styret for storhallen i går ettermiddag konkluderte med at de trengte mer tid på å vurdere forespørselen om å leie ut hallen til et slikt senter, er ikke uventet.
Vi må både forstå og tåle at det blir debatt om en slik sak i offentligheten, så lenge det ikke går over i hatefulle ytringer. I en ekstraordinær situasjon må vi imidlertid akseptere utradisjonelle løsninger, og også Ålesund må vente å måtte delta i denne dugnaden.
Da er spørsmålet om vi på kort sikt kan stable på beina et mottakssenter som er bedre enn dette, eller som har færre negative konsekvenser. Er svaret nei og eierne av hallen bestemmer seg for å leie den ut til akuttmottak for flyktninger, må vi både som lokalsamfunn og enkeltmennesker vise oss voksne for oppgaven.
Myndighetene må finne de best mulige løsningene både for dagens brukere av hallen og de som skal innlosjeres der. Så må hver og en av oss klare å vise oss som gode medmennesker – enten vi er enige i dagens asylpolitikk eller ikke. Forhåpentligvis betyr det at mange engasjerer seg i frivillig arbeid, mens andre først og fremst må sørge for å la være å spre hat.