Panikken er imidlertid ikke større enn at Ålesund Seniorkor takler slike utfordringer på nokså strak arm.
Har de sagt ja til å synge i kirkekjelleren på Moa, ja så gjør de naturligvis dét. Uansett. «The show must go on».
Eviggrønne godsaker
Etter ei kjapp oppvarmingsrunde og en siste finpuss på repertoaret, stiller sangerne opp i gangen. De skal sjølsagt marsjere pent inn på plassene sine.
Vel inne i varmen på menighetens trivelige 12-treff blir det både Evert Taube, operette-takter og andre eviggrønne godsaker. Koret er inne i sitt åttende år. Men i høst var det visst så vidt båten bar, forstår vi.
– Ja, vi lå nesten nede, forteller Eva Nordlund. Hun pendler inn fra Vigra til de faste onsdagsøvingene på kulturskolen.
– Det er nok flest sangere fra selve byen. Vi har det svært kjekt i lag. Her blir vi fort kjent med hverandre, forteller Eva.
Hun legger ikke skjul på at de er ute etter flere sangglade i sona seksti pluss som har tid og lyst til å holde på.
– Vi trenger i grunn folk på alle stemmer.
Sjøl har Eva fartstid fra for eksempel Giske blandakor. Sunget har hun gjort hele livet.
Gjør som flere enn 23.000 andre - lik Sunnmørsposten på Facebook
Sammen med den nye dirigenten Siri Hummelsund er Eva Nordlund nå i full i gang med å reise både kjerringer og gubber.
– Vi ønsker å være et kor der medlemmene får videreføre sangen, sier dirigenten. Altså i første rekke mennesker med litt erfaring. Eller slike som allerede står i andre kor.
Ambisiøse? Tja.
– Om vi er ambisiøse? Tja, vi har da lyst å bli flere. Være et større kor – som i hvert fall synger trestemt, sier Siri og ler.
Hun er skolert pianist og har sitt daglige virke i kulturskolen. Dessuten er hun en habil sanger.
– Ja, dirigenten vår er virkelig profesjonell, reklamerer Eva.
– Vi er veldig allsidige i repertoaret. Dessuten er det sosialt å være med i dette koret.
På spørsmål om hva sangen gir henne, smeller svaret:
– Glede! Vi gleder oss sjøl og forhåpentligvis også dem vi synger for. Er ikke dét en god ting, da?