Det tror ålesunderen Hilde Marie Kjersem, alias Marie Munroe. Musikeren er hjemme i Ålesund for å spille på Ålesund Live, der hun står på plakaten med Susanne Sundfør, Bo Kaspers Orkester og Rohey.
Anmelder: Overbeviste
I februar var hun på en 13 konserter lang turné med Sivert Høyem. Ikke bare som support, men også i duett med den ultrapopulære nordlendingen. Tilbakemeldingene var det ingenting å si på.
«Marie Munroe klarte i løpet av fem intense låter å overbevise publikum om at det ikke er lenge til hun selv kan stå øverst på plakaten for en utsolgt Grieghallen», mente en av anmelderne, og holdt fram duetten med Marie Munroe som høydepunktet blant de fem nye låtene i Høyems avdeling.
– Vi spilte stort sett i store konsertsaler og konserthus. I tillegg til at det var veldig gøy, ga jo denne turneen oss en kjempemulighet til å framføre låtene våre for et stort publikum, på store scener med bra lyd og lys. Som support kan man lett forsvinne i skyggen av hovedartisten, men i og med at jeg hadde denne duetten med Sivert følte jeg at konserten løftet oss på en annen måte, sier Munroe, som merket at streaming-tallene økte og fortsatt øker etter denne turneen.
Britene har oppdaga henne
Britene har for lengst fått øynene opp for den Oslo-baserte ålesunderen, anmeldelsene av den nye plata som kom i januar har vært gode og til høsten skal hun synge med Sivert Høyem i Hellas der han har en stor fanskare.
– Det ser også ut som det nye navnet mitt også har hatt en positiv effekt, det er lettere både å legge merke til og huske, mener Munroe.
Spiller fredag kveld
Fredag kveld spiller hun på St. Olavs plass.
– Jeg elsker å spille i sentrum. De vakre omgivelsene gjør noe både med publikum og oss som spiller, sier Munroe, som spilte på St. Olavsplass under Jugendfest i 2011, og på Invit under Omenåsfestivalen sammen med Christer Knutsen i 2013.
På sin nyeste plate «Under My Skin» slipper Munroe publikum inn på seg på en helt annen måte enn tidligere. Her har hun turt å leve ut de aller første ideene i prosessen, både de fine og de flaue.
Latt være å gjemme seg.
Nærere og naknere
Nå er hun i gang med to nye plater, én sammen med stavangervokalist, gitarist og pianist Christer Knutsen, og én med sitt eget band, som hun har planer å slippe i alle fall én singel med til høsten.
– Rastløsheten har jeg med meg hele vegen, jeg liker ikke å gjenta meg sjøl. Popsjangeren en blir jeg værende i, og det synthbaserte blir ikke borte, men denne gangen blir musikken naknere, mer nedstrippa og med større nærhet, forteller hun.
Blindern-student
Både et ferskt samlivsbrudd og en ny tilværelse som Blindern-student vil nok prege de nye tekstene, på ulike måter.
– Å leve som musiker er en egosentrisk øvelse, som jeg begynte å bli litt lei av. Jeg lette etter noe mer, mer kunnskap og innsikt, andre perspektiv, og det å bli bedre rusta til å delta i samfunnsdebatten, spesielt det som har med kultur å gjøre.
– Jeg har alltid hatt et romantisk bilde av det å gå på universitetet, selvstendigheten til studentene. Nå har jeg fullført første år av det jeg håper skal bli en bachelor i kultur- og kommunikasjon, med vekt på mediekunnskap, forteller Munroe, som har bak seg en master fra Musikkhøgskolen i Oslo.
Trist kjærlighet – god drivkraft
Hun bruker fortsatt personlige erfaringer og opplevelser når hun skriver låter, men bruker dem ikke lenger som terapi.
– På en måte føles ikke de vanskeligste følelsesmessige tingene så viktige lenger. Men kjærlighet, og spesielt trist kjærlighet, er jeg veldig glad i å skrive om. Det er en god drivkraft til å lage musikk, sier Munroe, med et lite smil.
