Tenke seg til at Lande-ruta forholdt seg til et knøttlite anlegg øverst i Grensegata (!) helt fram til oktober 1972.
La gå at det var færre feilparkerte familiebiler i bydelen på den tida. Men likevel? Å ratte stadig større busser gjennom disse «krøble» sentrumsgatene kunne umulig være noen spøk – servostyring eller ei.
Så ble da også den nye tid lansert som prektig:
«Når Landes Rutebiler i disse dager flytter inn i nye lokaliteteri Vågavegen, kommer de i omtrent samme stilling som en student som flytter fra direkte fra en trang hybel til ny enebolig», skriver Sunnmørsposten.
«Det er med særdeles stor glede vi nå flytter til Vågavegen og kan bare takke naboene våre i Grensegata og tilstøtende områder for at de har holdt så godt ut med oss».
Disse orda er disponent Rasch Haugens og de står på trykk 25. oktober 1972.
«Med 23 busser som skulle inn og ut for reparasjoner og vedlikehold, kunne de nok ha tenkt seg et hyggeligere naboskap! Nå er vi i den heldige stilling at vi får rikelig plass på vårt eget område, både innen- og utendørs, kunne disponenten legge til, anno dazumal.
Pensjonert verksmester Kjell Lande kjenner igjen sagføreren som Arthur Pettersen.
Elling Lande leide forresten ut anlegget til seg sjøl i sin tid. Husker vi ikke feil, endte dette spektakulære finansielle krumspringet opp som revyinnslag.